søndag, januar 25, 2009

Rørt til latter?

I dag hadde jeg hodepine da jeg våknet. Det var søndag, jeg hadde lite på agendaen, men likevel ville jeg ikke sove vekk dagen.
Jeg spiste frokost med mine foreldre, som var litt sur for at jeg kom så seint hjem i natt, men det gikk fint da de hørte jeg ble kjørt hjem.
Så jeg unngikk en spasertur med de da jeg forklarte jeg hadde et essay og skrive, så jeg gikk ned i kjellerstuen og satte i gang med å prøve og få vekk støvet fra de grå persiennene. Det var vanskeligere enn ventet så jeg skrudde på tven, og så litt på Bitre Blomster, som jeg fant ut at både Anders Dale og Glenn Andre Kaada var med i. Det va ganske morsomt og se. Men så fant jeg ut at i går var det utdeling av Spellemannsprisen, så jeg så bare på Bitre Blomster når det var Danseband kåring og Vassendgutane opptredde.

Men det som ga meg aller aller størst inntrykk var noe av det første som skjedde i løpet av showet. De skulle kåre Årets Kvinnelige Artist, og jeg håpet jo selvfølgelig inderlig at Maria Mena som virkelig fortjene det, etter alle de fantastiske sangene hun har lagd gjennom hele sin karriere, skulle vinne.
Og til min fornøyelse ble hun vinneren, men det var reaksjonen hennes som gjorde det så utrolig rørende. Kanskje det var kombinasjonen av "All this time" og at hun bare vendte seg mot kjæresten og gråt og gråt. Det var så søtt at mine øyne ble fullt opp med tårer på sekundet. Hun kom seg på vidt opp til scenen hvor hun stupte inn i Madcons trygge hender, og hun hulket og gråt. Det var så rørende at hun ble så satt ut, jeg mener, hun gir så utrolig mye av seg selv når det kommer til tekster, sanger og som artist,at dette var liksom akkurat slik som bare hun kan gjøre. Så jeg ble sittende foran tvskjermen med rennende tårer og latter som nådde helt opp til Mamma. Jeg klarte ikke bestemme meg for hva jeg syntes, men jeg vet hvertfall at jeg liker Maria Mena, både musikken og personligheten, og jeg skulle ønske flere artister ga så mye av seg selv.!!

Men nå e det tid for familieselskap og besøøøk!!

BAIBAI

søndag, januar 18, 2009

BÆÆRGEN!

AWWIIII!!!
Sammen med mine kjære to, Mira og Ida har jeg nå hatt en dødsgøy helg som innebærer:

Pengesløseri i store mengder. Altså stapper du penger oppi mine hender så nytter det ikke å be meg være fornuftig. Jeg har blant annet kjøpt meg en ultra-turist-lue oppe på fløien med et NORGE flagg klint ut over det hele.

KINO! Jeg så twilight, og jeg vil se den igjen! Den var utttrooolig gøy! I begynnelsen var jeg litt skeptisk, og Mira var litt mer enn normalt ivrig, men når jeg hadde sett den forstod jeg hvorfor. Det var magisk, fortryllende, henrivende, ekte, eventyrisk, merkelig, absurd, alt mulig egentlig. Jeg som trodde den var oppskrytt. Jeg stemmer for at vampyren skal flytte til Stavanger og gifteseg med meg. Jeg mener, han kan godt få overvåke meg når jeg ligger å sover.

Spist med kinapinner. Eller egentlig så spiste jeg aldri med de, untatt da jeg skulle demonstrere hvor flink jeg egentlig var, og i tillegg (tross ellevill beskyttelse av de) så kom kelneren og tok de fra meg etter mye om og menn.

Fløibanen: Da me kom på toppen begynte det og snø, me lekte og lo og sang og danset og snakket og spilte kort, lagde sagn, flauet oss ut, og jeg spiste av alle ting LAKS? Jeg liker ikke røkelaks, men det smakte utrolig godt oppe der....

Sett familie, som i søskenbarn og tante som me bodde hos.

Me har tatt både båt og buss, og me ble riktig så kvalme alle tre i slutten. Haha, dere skulle sett hvordan Mira gikk. Hun klarte ikke snakke.

Nok nå!

XOXO

tirsdag, januar 13, 2009

Ingenting

Jeg har ingenting å skrive om. Det er derfor jeg ikke skriver.
Men nå skriver jeg jo likevel, så da antar jeg at noe må jo bare komme.
Det gjør det for så vidt alltid når jeg lar fingrene mine svanse på tastaturet, skulle tro det var en merkelig break-dans e tok for seg. Jeg ser det for meg. Hvilken dans danser dine fingre når du skriver? Ida sine danser sikkert quikstep, hun hopper sånn når hun skriver.Pappa har en sakte og hakkete vals, og mamma har en bråkete etteleraent. Jeg kan jo ingen danser.

Men det e jo litt kult da, at selv om kroppen min ikke makter breaking, klarer i det minste fingrene mine det. De behersker det dritbra.

Av og til når jeg åpner munnen føler jeg at jeg får uttrykt meg så utrolig mye bedre enn jeg får når jeg bare tenker. Eller ikke alltid, det er ikke alltid jeg finner ordene. men det er akkurat som om tankene mine systematiserer seg. Det e jo bra. Og da e det enda bedre når jeg får skreve ned det jeg har sagt eller tenkt, slik at jeg har det. Fanget, svart på hvitt, slik at det har null sjanse til å forsvinne. For det gjør de av og til.

Me har akkurat satt i gang med et omfattende og dritkult prosjekt i Kk´en. Det e så gøy. Det handle om kunst.
Så da meg og Ida, min kjære sittevenn, partner og Jæren-venninne satt og diskuterte det me hadde tenkt på da jeg hørte ordet babycall og ideer bare poppet opp! De bare føyk frem og tilbake og jo mer jeg snakket jo mer genial ble jeg og ida. Me va frelst.

Så nå ska me sette en postkasse i klasserommet og en på biblioteket, og siden du e her inne og lese litt av mine tanker, så ber jeg deg på mine knær om at dere hjelpe oss. Fordi vårt prosjekt ligge i deres hender!!
Så vær så snill, del (100%anonymt) noen av dine innerste tanker, følelser, drømmer, redsler osv, så ska me prøve alt me kan og lage et bra kunstverk ut av det:)!

Er du villig til å gjøre noe sånt?

xoxo

Hallo

I just poured my heart out
there's bits of it on the floor
And I take what's left of it and rinse it under cold water
And call him up for more


Selv kan jeg ikke fordra når folk legger ut tekster på denne måten, men jeg sitter i mørket nede i flere timer og leker med gitaren, spiller sanger jeg har hørt men aldri sunget eller jeg bare har nynnet til. Så leser jeg noen av Maria Menas tekster, og de er så utrolig fine. De bare treffer meg rett i hjertet. Så om du har lyst, så bare les gjennom teksten, har du en gitar så gå inn på linken her og prøv og spille den. Og har du aldri hørt den så gå inn her og hør og syng med om du vil og kan. (musikkvideoen er ikke ekte, så ikke se på den...)

And I say baby, yes I feel stupid to call you, but I'm lonely
And I don't think you meant it when you said you couldn't love me
And I thought maybe if I kissed the way you do, you'd feel it too


so sorry
I'm sorry
so sorry
He said I'm sorry
so sorry
I'm sorry
so sorry

lørdag, januar 03, 2009

Lapp til meg selv

Stå opp klokken 11

Tren klokken halv 2

Ta sol

Gå ned til sangsalen

Ringe etter pistol

SHIT JEG VIL HA MELK!
Og jeg har glemt alt jeg skulle skrive her.

Herregud, i dag fikk jeg nesten lattersammenbrudd. Det er ikke bare en krampe av latter, eller et kick.
Neinei. dette var sammenbrudd.

Det hele fant sted på Sølvberget, nærmere bestemt Norsk Barnemuseum.
Jeg og Eirik hadde litt for god tid, var litt for trøtte til å gå rundt i byen og litt halvgretne. Så me gikk inn der.
Hvor verdens ekleste mann var og trykte feil på kassen.
Me tok me oss hver vårt spørreskjema, og tok labyrintrunden, JEG EIDE EIRIK. 0 feil ska jeg fortelle dere.
Eirik hadde hele tre feil, og 3 åringen klare til og med dette (bokstavlig lest!!)

Men, for å komme til saken. Me va ferdige me labyrinten og lette febrilskt etter et sted man trengte en lommelykt, det skulle senere vise seg og være "loftet", men det e en aen historie.
Uanz. Så fant me et dukketeatersted. Det va en stor svart boks, hvor ingen kan se inn, en rekke stoler og et bord foran, og noen røde tepper som skjule de som holde dukkene.
Eirik sprang lykkelig inn i boksen og jeg ventet spent utfor... Så dukket det en liten rosa gris, som introduserte seg selv som:
Grisen.
Så fikk plutselig grisen besøk av en and, tror jeg det var.
Grisen og Anden så lengselsfullt på hverandre før de begynte med heftig klining. Me munnen på vidt gap og greier. Tro meg, hadde de hatt tunger, hadde det vært et utrolig grisete (høhø) tungekyss.

Det eirik inni boksen ikke visste om var at det på den tiden hadde begynt og samle seg en rekke nyskjerrige unger og voksne rundt boksen, som trodde dette va en profesjonell forestilling og greier. Kanskje om "blomsten og bien"...
Uansett. Kliningen fortsatte og det begynte og bli litt pinlig. De voksne så litt halvsjokkerte ut, så jeg sprang mot boksen akkurat da Eirik hadde innlevelsen på topp, og jeg sa.
"Ehm, Eirik, det e skikkelig mange unger og voksne som ser på" før jeg sprang vekk mens jeg hylte av latter. FOR MEG SELV. Det og va ganske flaut. Tenk deg en jente på 17 år grinende av latter på et musee fullt av 5 åringer og deres foreldre.

Men Eirik hadde på en eller aen måte ikke hørt min lille advarsel og var på vei mot slutten av sin lille håndseanse. Han skulle akkurat til å toppe det hele med ville sexlyder, da tre gutter ble litt for nærgående og stakk hendene inn i boksen og rett inn i øyet på stakkars, dumme Eirik. Jeg kan se for meg hans sjokkerte ansiktsuttrykk da han flau gikk ut av boksen, forbi alle de måpende voksne og de sjokkerte barna, og jeg kom springende opp på hans side, gråtende av latter. Jeg klarte ikke å holde det inne. Jeg lo og lo. Jeg måtte sitte meg ned. Hadde jeg vært tissetrengt hadde jeg garantert tisset på meg. Hadde jeg ikke vært på et offentlig sted haddet jeg garantert lagt meg ned på gulvet og rullet frem og tilbake. Jeg var ikke langt i fra.

Altså, dette var morsomt. Sikkert litt morsomt å lese og, men gang dette med 1000 og dere er der jeg var før i dag.
Jeg har ikke ledd så godt på lenge!
Takk Eirik!!!!!! For min første latterkrampegråting i 2009!!

Gledelig nyhet

Hallo, se for dere dette

Klokken er ca 2.10 om natten. Jeg måtte på do. Me (siden jeg alltid får det for meg at jeg blir overvåket av et kamera(ser dere, jeg e den fødte kjendis)) e nede i kjellerstuen. Jeg har lagt i fra meg mine to bestevenner på rommet, macen og iphonen. Ingen hjelp fra e hvertfall. Jeg måtte skikkelig på do, og tenkte på Australia og nyttår og kafé mens jeg satt der (ja, jeg vet dette egentlig e tabu). Og jeg var så lykkelig over å ha fått tømme min blære at jeg helt glemte det faktum at jeg trengte : DORULL.

Jeg ble mildt sagt irritert på meg selv, jeg så meg rundt, i skuffer og hyller. Egentlig så e det bare en hylle der, men jeg så på den, og det va bare tomme doruller der. For noen dager siden hadde jeg kjøpt en hel 6pakning me dorull, og sien jeg har vært alene til nå, VISSTE jeg den ikke var brukt. Hvordan kunne jeg glemme å bære noen ned (ok, det e lett og svare på, jeg har bare oppholdt meg oppe på grunn av min frykt for innbruddstyv (den dukke opp om kvelden, slapp av, alle har den) derfor har jeg ikke giddet å bære ned dorull, når ingen trenge dorull!).

KJEMPE irritert var jeg på meg selv. DETTE E TOTALKATASTROFE.

men så! Så løftet jeg mitt blikk, gjorde et lite hopp av glede da mitt harde irriterte blikk gled over til to frydefulle, glinsende øyne da de opprette kontakt med en hvit, rund og myk, NYINNKJØPT dorull som bare lyyyste opp rommet. HVORDAN hade jeg latt være og merke den før nå? Den simpelthen skinte etter å hjelpe Kaja i nød. Vel. Så lo jeg litt for meg selv da jeg stod og vasket hendene.

Små gleder folkens. Små gleder!

JTM.

Totalt ut av sammenheng, men det e dedikert til kenguruballenes dronning<3

torsdag, januar 01, 2009

Nyttår og sånn

Wow, shit for et år.
Shit for en feiring!
Dette har vært et kjempeherligmystiskstiligutfordrendeannerledesverdensbesteår!
Klarte du og lese det?

SHIT for en feiring. Det e det sykeste jeg har vært me på. Det e på en måte sånn mitt år skal bli. TA DET SOM DET KOMME.
Og det gjorde me jammen og. Me tok utfordringer, me gikk, me var tålmodige, me va glade, me lagde ALT gøy.

Det heløe begynte hos Lea, der jg kom litt tidlig. Me satt i en vinduskarm i Gamle Stavanger og hilste "Godt nyttår" til de som gikk forbi. Det ble mange kjekke responser. Så begynte huset og fulle seg opp, stikkord e : Britney, hvitløk, Fridas fantastiske mat og aioli også kalt HeiOli, spy i gangen (nei, det var ikke mitt), morsomt me snop, ute på røykestedet me alle sammen, der me hadde allsang med Frida på gitar og ingen kunne teksten, JOLENE, meg og Malin danste under glinsglanse ting, til Abbas Dancing Queen, og me koste oss. Så ble klokken halv tolv og me måtte videre, enten byhaugen eller til Vålandstårnet. Det endte me at meg, Caroline, Eirik og Peder gikk langs løkkeveien klokken fem på tolv, noe me syntes va dødsmorsomt, og Eirik forkastelig.
Klokken tolv spratt me Champagnen, hilste mange folk Godt nyttår og så på fyrverkeri me St.Olav, der med Elixia.

MEN DET STOPTE IKKE DER!!

Me gikk videre, ÅJADDA. Me var ikke trøtte, eller mette. Me gikk over en bro der me møtte en veldig full Øyvind, så gikk me videre til Eiriks venn som hadde en knurrende hund, men veldig søt. Og der gikk me på do. Det va bra. Selv om grinden va ganske vanskelig. Men den "maka sence" etterhvert. Så begynte me på det som skulle vise seg og bli en lang tur. Eirik leda ann, me Caroline bak. Meg og peder ca 2 minutter bak. eller 1. Me snakte om dverger og geriatrisk avdeling, og litt aent, jeg tror me gikk i tre kvarter, så la me oss ned på en gressslette FORBI gamlestadion. Me hadde gått fra Våland til Stokka/tasta. Me fant ikke huset, men så plutselig va det der!!!
Så gikk me inn, hilste på mange voksne damer og menn. Veldig fascinerende. Meg og Caro stjal aids-drikke, av skitne glass, me viste kenguru-ballene hun hade fått i posten, me gikk på doen og veltet potteplanter og Caro stjal en fliseklemme, Peder rakk og bli rimelig full på rabarbravinen han hadde fått av magnus som hadde fått ann av naboen. Så snakte me me masse rare menn og damer, som va morsomt. Særlig han som va veldig full og 29 år. Han va en skrue. Han likte jammen meg kengeru ballene. Også va det en Spelar der, han hadde vært i United States of America, jobde me autister og lærte meg litt av hvert, om forskjellen på fløyel og velour, og om klemmer og flere ting som jeg ikke huske.

Så gikk meg og Caro ut, og plutselig kom det en stor hund løpende mot oss, så me slapp den og en etterfølgende hund inn i huset. Heldigvis bodde de der! Så gikk me og inn. Så lukte døren seg opp og ut av munnen min kom det et gjennkjennede brøl. For damen som stod der va ingen ringere enn frisøren på Rogaland Teater. Me lo og snakte og snøvlet begge to, før meg og caroline stakk inn på doen igjen. Der lo me godt. Så gikk me tilbake, snakte me JOHN tha trommiz, og litt andre. Så bestemte me oss for å begynne og gå hjemmover, klokken va tross alt kvart over 4! Så me begynte turen, på hver vår side av Eirik, som snakte som en full han og jaffal. Me gikk, og gikk, helt til me kom til Shellen. Der va det to bartemenn, som me kjøpte baconpølser av, og me flørta vilt me de ekle mennene. Jg tror egentlig de va litt fulle de og. Men pølsen va det beste me hadde smakt, sammen me Cola. Så spiste me masse og lenge. Så skilte me lag me eirik, og gikk langs løkkeveien IGJEN! Der fant me en julestemningsbutikk, en paraply me prikker, en butikk som va veldig dårlig med reklame og lys g plakater, og fargematching og me lo godt og koste oss. Så stakk me ned til sangsalen hentet Carolines ting, og danste i en runding til vær kjære sang, lo godt av kenguruballene og koste oss. Klokken var kvart over 5 da me gikk gjennom breiavannet og me ropte inn nyåret. BYEN LAGDE EKKO.

Kan du si at du har lagd ekko i Stavanger? Det kan me!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Så gikk me hjemmover og snakte om den fantastiske natten og masse tull og tøys, fikk en melding av Eirik.
O, SHIT! Nå kom sangen til meg og Caroline på radioen!!!!!!!
<3 JEg tenker på deg!

Det er masse jeg har glemt å nevne nå, som at jeg spilte inngangsmelodi til alle som kom til Lea i begynnelsen. De hadde nemlig et piano i gangen og en lang gang, sånn som i "tre nøtter til Askepott" så jeg spilte Cherio, kanskje ikke like romantisk, men veldig bra.

Jeg har heller ikke sagt at me vurderte og låse oss inn på Ledaal og ha nach der, me ble invitert på sån ca 3 nach av ukjente folk på veien hjem, og jeg vinkte til en bil som stoppet rett bak oss. Eller at Eirik jogget på løkkeveien!

Dette e garantert et nyttår jeg vil huske!!:)

Håpe dere hadde det like kult da!! LEV LIVET!