Er det ikke typisk!
Her har jeg sittet i over en time og prøvd å få meg inn på internett!
Jeg har endret innstillingene, tilbaktestil, aktivert nye kontoer, ALT
og akkurat når jeg har gitt opp, og funnet meg en bok å lese
TROR dere ikke at internetten bestemmer seg for å virke?!?!?!!
Jo. den gjorde altså det, men nå ska jeg legge meg, for i morgen blir en kjekk og minneverdig dag!
Go natt
onsdag, mai 28, 2008
Klokka tikker tide går
I dag fikk jeg kjenne på hvor avhengig man er av klokken!
Jeg stod i byen, uten mobil og klokke, eller en kjent å spørre.
Så der stod jeg på busstoppet, uten anelse om hvor lenge det var til bussen skulle komme, uten en venn og snakke meg, ig uten gøts til å spørr en fremmed om hvilken tid på dagen det var.
Jeg hadde ingenting å nå da, heldigvis, ellers hadde jeg nok fått fortgang på sakene, men egentlig gjorde det meg ikke så mye og bare sitte der og observere alle de merkelige folkene som bor i byen vår.
Jeg lo litt for meg selv, selv om jeg noen ganger følte meg passe dum der jeg satt alene og humret, men jeg kunne ikke dy meg.
Det sprang en utrolig femi mann med stramme bukser og merkelig joggestil forbi, Reidar alias Reidun fra nummer 24 eller hva nå det het, kom forbi med sitt lommeur. Da lo jeg godt. Noen amerikanske folk kom forbi, de var tjukke.
Velvel, etter hvert kom heldigvis både bussen og venner, så jeg kom meg hjem og fant ut at klokken var halv 4.
Ellers, så blir jeg 17 år i morgen, jeg skal tenke litt på hva som har skjedd dette året. Alt er blitt så annerledes.
For en gangs skyld føler jeg meg faktisk eldre enn det jeg var for 1 år siden. Jeg har lært mer, fått nye venner, funnet mer ut av "mysteriet: hvem er du?!", og fått en bråte me kjekke opplevelse, erfaringer og egentlig hatt et av de beste årene i mitt liv.
Jeg forventer å få minst en is av hver av dere i morgen, eksamen eller ei.
Neste år skal jeg ha øl:)!
xoxo - <3
Jeg stod i byen, uten mobil og klokke, eller en kjent å spørre.
Så der stod jeg på busstoppet, uten anelse om hvor lenge det var til bussen skulle komme, uten en venn og snakke meg, ig uten gøts til å spørr en fremmed om hvilken tid på dagen det var.
Jeg hadde ingenting å nå da, heldigvis, ellers hadde jeg nok fått fortgang på sakene, men egentlig gjorde det meg ikke så mye og bare sitte der og observere alle de merkelige folkene som bor i byen vår.
Jeg lo litt for meg selv, selv om jeg noen ganger følte meg passe dum der jeg satt alene og humret, men jeg kunne ikke dy meg.
Det sprang en utrolig femi mann med stramme bukser og merkelig joggestil forbi, Reidar alias Reidun fra nummer 24 eller hva nå det het, kom forbi med sitt lommeur. Da lo jeg godt. Noen amerikanske folk kom forbi, de var tjukke.
Velvel, etter hvert kom heldigvis både bussen og venner, så jeg kom meg hjem og fant ut at klokken var halv 4.
Ellers, så blir jeg 17 år i morgen, jeg skal tenke litt på hva som har skjedd dette året. Alt er blitt så annerledes.
For en gangs skyld føler jeg meg faktisk eldre enn det jeg var for 1 år siden. Jeg har lært mer, fått nye venner, funnet mer ut av "mysteriet: hvem er du?!", og fått en bråte me kjekke opplevelse, erfaringer og egentlig hatt et av de beste årene i mitt liv.
Jeg forventer å få minst en is av hver av dere i morgen, eksamen eller ei.
Neste år skal jeg ha øl:)!
xoxo - <3
mandag, mai 26, 2008
?
Jeg har tungt hodet, ennå jeg sov til halv to i dag.
Om litt skal jeg på teateret og finne ut litt mer om Eventyr i Landskap.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal være med, selv om det inskrenker min sommerferie med tre uker.
Tre uker jeg kunne brukt til å tjene penger, sløve med venner og trene. Eller bare reflektere.
Jeg får heller jobbe i helgene da.
Har jeg fortalt at jeg har pyntet på macen min? Det har jeg.
Jeg har pyntet med prinsesseklistermerker, Tornerose, Askepott og Prinsen som danser, i tillegg til blomster og fargerike hjerter.
Den er fin, men ikke alle liker den.
Jeg tror ikke hverken mamma eller Eiffel var veldig begeistret.
Etter videregående lurer jeg på hvor jeg skal.
Jeg vil ut i verden, samtidig som jeg ikke vil gå glipp av viktige sjanser her hjemme!
Bli kjent med nye folk, prøve ut forskjellige ting, studere kjekke fag.Hvem vet hvor min vei vil gå?
Jeg er så usikker, så redd for at hvis jeg drar ut, vil jeg gå glipp av noe annet. Årh, så sinnsykt teit.
Akkurat som å be om å få i både pose og sekk.
Jeg får vel bare ta det som jeg kommer.
Livet mener jeg. Så får vi se hvor jeg ender:)!!
Xoxo
Om litt skal jeg på teateret og finne ut litt mer om Eventyr i Landskap.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal være med, selv om det inskrenker min sommerferie med tre uker.
Tre uker jeg kunne brukt til å tjene penger, sløve med venner og trene. Eller bare reflektere.
Jeg får heller jobbe i helgene da.
Har jeg fortalt at jeg har pyntet på macen min? Det har jeg.
Jeg har pyntet med prinsesseklistermerker, Tornerose, Askepott og Prinsen som danser, i tillegg til blomster og fargerike hjerter.
Den er fin, men ikke alle liker den.
Jeg tror ikke hverken mamma eller Eiffel var veldig begeistret.
Etter videregående lurer jeg på hvor jeg skal.
Jeg vil ut i verden, samtidig som jeg ikke vil gå glipp av viktige sjanser her hjemme!
Bli kjent med nye folk, prøve ut forskjellige ting, studere kjekke fag.Hvem vet hvor min vei vil gå?
Jeg er så usikker, så redd for at hvis jeg drar ut, vil jeg gå glipp av noe annet. Årh, så sinnsykt teit.
Akkurat som å be om å få i både pose og sekk.
Jeg får vel bare ta det som jeg kommer.
Livet mener jeg. Så får vi se hvor jeg ender:)!!
Xoxo
torsdag, mai 22, 2008
!
Husker dere den gangen når du var 4 år? Kanskje til og med litt eldre og alt var bare fryd og gammen.
De største probleme vi hadde var at vår bestevenninne var i Syden, eller at vi ikke hadde en liten hund.
Vi trengte ikke tenke, det gjorde foreldrene våre for oss. Hvilken skole, hvor vi skulle bo, hva vi skulle på 17.mai?
Det var det samme, det ble like bra hver gang, uansett hva de gjorde. Hallo? Det var jo foreldrene våre. Verdens beste foreldre.
Vi gikk i barnehage, var med de andre barna, gikk hjem og lekte ute til solen gikk ned og det var leggetid.
Det var tider det.
Vel nå, 12 år senere merker jeg at det finnes langt større bekymringer i livet, enn hvilken kjole jeg skulle ha på meg, selv om det og selvsagt er et problem i dag. På den tiden var det jo et av mine største dilemma, den blå eller rosa? Men jeg fant alltid veien ut av det, selv om det tok litt tid. Men, det finnes så utrolig mye større ting som jeg må "take a stand to", at jeg har vært så naiv, at jeg trodde at kjoler og hunder faktisk var alt. Det er så merkelig og tenke på.
Jeg kan sitte og se på lillesøsteren min, som krangler med venninnene sine, eller snakker om den utrolige mengden lekser de har, og jeg klarer ikke ta det alvorlig, selv om jeg kanskje burde. Jeg får ikke ut av hodet at, Hallo, hun går jo bare i 7? Akkurat som om det betyr noe hva man gjør på barneskolen, når det finnes så utrolig mye mer som gjelder her i livet. Hun kan absolutt ikke skulke skolen, for da har lærerne sagt hun aldri vil få seg en jobb her i livet. Akkurat som om din sjef bryr seg om hva du gjorde og ikke gjorde på barneskolen. Samtidig vet jeg at det er det viktigste i hennes liv, og gjøre det bra der hun skal gjøre det bra. Det er ikke så rart i og med at hun aldri har gått på ungdomskolen, der det "virkelig" gjelder, siden det er der man får karakterer. Men når man da igjen kommer til videregående, skjønner man at alle disse årene man har strebet etter de beste karakterene, få de beste vennene, få gode arbeidsvaner og gjøre det bra på prøver, det er til ingen nytte.
Ingen lærere bryr seg om hva man var før. Men om hva man er nå.
Ingen elever heller.
Jeg liker det og, man får starte fra "scratch" på en måte, man starter med blanke ark og det er mange som ikke har en mening om deg. Ingen har dømt deg, eller har noe og si om ting i fortiden.
Men likevel, sist halvår ble jeg så utrolig deprimert av å tenke på at alle år jeg har brukt på å være inne, øve til prøver, regnet mattestykker, gått glipp av morsomme øyeblikk. Jeg har aldri vært særlig skolelei, men da ble jeg det.
Jeg var egentlig ganske overrasket over det selv, i og med at jeg egentlig alltid har likt skolen.
Jeg ser på skolen som et sted man møter folk, lærer nye ting, opplever, utforsker, tøyer grenser.
Læren om livet, bare i et litt smalere område.
Jeg er litt over dette nå. Jeg er glad jeg gjorde mye skolearbeid, og det har gitt meg gode vaner.
Uansett er det ingenting å gjøre med det nå, Men jeg ser nå at hva jeg gjør nå, ikke er så viktig som jeg ofte tror.
Av og til føler jeg at for hver vei jeg velger, minsker mine framtidsmuligheter.
Velger jeg Kongsgård nå, kan jeg glemme drama- og teaterlinjen, velger jeg å dra på utveksling nå, kan jeg glemme og komme tilbake til Kongsgård. Velger jeg teateret nå, kan jeg glemme Idun. Velger jeg og satse på håndballen, kan jeg glemme lekser og karakter. Det er liksom ikke mulig å få i bøtter og spann, honning og melk. Det er ikke slik det en gang var, da man både kunne få vanilje- og sjokoladeis. Det er over. Det er litt synd, men samtidig føler jeg at jeg vokser.
I dag ble førsteklassingene trukket opp til eksamen. Jeg tror alle i hele Rogaland ble trukket opp.
Det ble sagt at det var 20% sjanse for å bli trukket opp, og i og med at vi er 5 klasser, tilsvarer det til 1 klasse.
Så da alle i skolegården unntatt 1D fikk lov til å gå, var det mange som tenkte stakkars 1D.
Men det var ikke slik det skulle bli. Bare 12 av 25 av oss skulle bli trukket ut, og heldigvis var ikke jeg en av de, selv om ejg måtte sjekke listen både 3 og 4 ganger, fordi alle påstod hardt at jeg var kommet opp.
Jeg satt og regnet litt på alt dette, og fant ut at for at jeg skulle komme opp var det 9,6% sjanse. Sjansen for at akkurat jeg av 100% skulle være meg, var passe utenkelig. Likevel var det på nære nippet. Faktisk så nære at jeg gikk rundt med dunkende hjerte i en del minutt i dag, fordi det var så nærme. Ikke bare var 9,6 halve klassen min, men det var 48% for at jeg var en av de i klassen min som skulle opp. Det er så uvirkelig og tenke at faktisk Hanna, Ingeborg og Mira er en del av alle disse 100% av førsteklassingene på hele skolen. At de var 9, 6, altså 1/10, 1 tiendedel av alle disse folkene... Det var jammen meg nesten at jeg skulle opp i skriftlig engelsk.
Nå gjenstår bare naturfag, geografi og muntlig, så er jeg klar for sumaren!
Dette beviser bare alle de bekymringene vi ungdommer har her i livet. Ikke bare får vi høre daglig at vi er så bortskjemte, i tillegg må vi ta stand til kjærester, venner, karakterer, fritid. ALT
Ammagad.
Det va dagens utbrudd.
Av og til må det bare ut.
Jeg føler med dere folkens! (1D)
Xoxo
-snart bursdagsjenta!
De største probleme vi hadde var at vår bestevenninne var i Syden, eller at vi ikke hadde en liten hund.
Vi trengte ikke tenke, det gjorde foreldrene våre for oss. Hvilken skole, hvor vi skulle bo, hva vi skulle på 17.mai?
Det var det samme, det ble like bra hver gang, uansett hva de gjorde. Hallo? Det var jo foreldrene våre. Verdens beste foreldre.
Vi gikk i barnehage, var med de andre barna, gikk hjem og lekte ute til solen gikk ned og det var leggetid.
Det var tider det.
Vel nå, 12 år senere merker jeg at det finnes langt større bekymringer i livet, enn hvilken kjole jeg skulle ha på meg, selv om det og selvsagt er et problem i dag. På den tiden var det jo et av mine største dilemma, den blå eller rosa? Men jeg fant alltid veien ut av det, selv om det tok litt tid. Men, det finnes så utrolig mye større ting som jeg må "take a stand to", at jeg har vært så naiv, at jeg trodde at kjoler og hunder faktisk var alt. Det er så merkelig og tenke på.
Jeg kan sitte og se på lillesøsteren min, som krangler med venninnene sine, eller snakker om den utrolige mengden lekser de har, og jeg klarer ikke ta det alvorlig, selv om jeg kanskje burde. Jeg får ikke ut av hodet at, Hallo, hun går jo bare i 7? Akkurat som om det betyr noe hva man gjør på barneskolen, når det finnes så utrolig mye mer som gjelder her i livet. Hun kan absolutt ikke skulke skolen, for da har lærerne sagt hun aldri vil få seg en jobb her i livet. Akkurat som om din sjef bryr seg om hva du gjorde og ikke gjorde på barneskolen. Samtidig vet jeg at det er det viktigste i hennes liv, og gjøre det bra der hun skal gjøre det bra. Det er ikke så rart i og med at hun aldri har gått på ungdomskolen, der det "virkelig" gjelder, siden det er der man får karakterer. Men når man da igjen kommer til videregående, skjønner man at alle disse årene man har strebet etter de beste karakterene, få de beste vennene, få gode arbeidsvaner og gjøre det bra på prøver, det er til ingen nytte.
Ingen lærere bryr seg om hva man var før. Men om hva man er nå.
Ingen elever heller.
Jeg liker det og, man får starte fra "scratch" på en måte, man starter med blanke ark og det er mange som ikke har en mening om deg. Ingen har dømt deg, eller har noe og si om ting i fortiden.
Men likevel, sist halvår ble jeg så utrolig deprimert av å tenke på at alle år jeg har brukt på å være inne, øve til prøver, regnet mattestykker, gått glipp av morsomme øyeblikk. Jeg har aldri vært særlig skolelei, men da ble jeg det.
Jeg var egentlig ganske overrasket over det selv, i og med at jeg egentlig alltid har likt skolen.
Jeg ser på skolen som et sted man møter folk, lærer nye ting, opplever, utforsker, tøyer grenser.
Læren om livet, bare i et litt smalere område.
Jeg er litt over dette nå. Jeg er glad jeg gjorde mye skolearbeid, og det har gitt meg gode vaner.
Uansett er det ingenting å gjøre med det nå, Men jeg ser nå at hva jeg gjør nå, ikke er så viktig som jeg ofte tror.
Av og til føler jeg at for hver vei jeg velger, minsker mine framtidsmuligheter.
Velger jeg Kongsgård nå, kan jeg glemme drama- og teaterlinjen, velger jeg å dra på utveksling nå, kan jeg glemme og komme tilbake til Kongsgård. Velger jeg teateret nå, kan jeg glemme Idun. Velger jeg og satse på håndballen, kan jeg glemme lekser og karakter. Det er liksom ikke mulig å få i bøtter og spann, honning og melk. Det er ikke slik det en gang var, da man både kunne få vanilje- og sjokoladeis. Det er over. Det er litt synd, men samtidig føler jeg at jeg vokser.
I dag ble førsteklassingene trukket opp til eksamen. Jeg tror alle i hele Rogaland ble trukket opp.
Det ble sagt at det var 20% sjanse for å bli trukket opp, og i og med at vi er 5 klasser, tilsvarer det til 1 klasse.
Så da alle i skolegården unntatt 1D fikk lov til å gå, var det mange som tenkte stakkars 1D.
Men det var ikke slik det skulle bli. Bare 12 av 25 av oss skulle bli trukket ut, og heldigvis var ikke jeg en av de, selv om ejg måtte sjekke listen både 3 og 4 ganger, fordi alle påstod hardt at jeg var kommet opp.
Jeg satt og regnet litt på alt dette, og fant ut at for at jeg skulle komme opp var det 9,6% sjanse. Sjansen for at akkurat jeg av 100% skulle være meg, var passe utenkelig. Likevel var det på nære nippet. Faktisk så nære at jeg gikk rundt med dunkende hjerte i en del minutt i dag, fordi det var så nærme. Ikke bare var 9,6 halve klassen min, men det var 48% for at jeg var en av de i klassen min som skulle opp. Det er så uvirkelig og tenke at faktisk Hanna, Ingeborg og Mira er en del av alle disse 100% av førsteklassingene på hele skolen. At de var 9, 6, altså 1/10, 1 tiendedel av alle disse folkene... Det var jammen meg nesten at jeg skulle opp i skriftlig engelsk.
Nå gjenstår bare naturfag, geografi og muntlig, så er jeg klar for sumaren!
Dette beviser bare alle de bekymringene vi ungdommer har her i livet. Ikke bare får vi høre daglig at vi er så bortskjemte, i tillegg må vi ta stand til kjærester, venner, karakterer, fritid. ALT
Ammagad.
Det va dagens utbrudd.
Av og til må det bare ut.
Jeg føler med dere folkens! (1D)
Xoxo
-snart bursdagsjenta!
tirsdag, mai 20, 2008
Proporsjonalitetskonstanten, perspektivtegninger og pytagoras
ZlappazFlinkazzNei, nå kjenne jeg at min utholdenhet, flittighet og rygg begynne og merke at jeg har sittet med matte helt siden halv tolv, og det uten data, fram til halv 5.
Jeg e litt lei av det, jeg trenger og snakke litt, det eneste ejg har brukt stemmen til i dag er og synge med til p3, fortalt pappa at jeg er med i Askepott og Lillemusmei, siden det hadde jeg visst glemt. Hehe, og da selvsagt kjeftet på min hund Milla som alltid skal gjø(bjeffe) på folk som går forbi ute.
Jeg skriver altfor lange setninger fordi jeg har altfor mye og si.
I morgen har jeg Mattetentamen og jeg jobber alt jeg kan for å forstå det jeg skal kunne, huske det jeg må huske og memorere regler.
Det jeg tenkte litt over i dag morges var at det er litt rart, det at vi ikke bruker så mye stemmenn når man er alene, bortsett hvis man snakker med seg selv for å føle at man har selskap. Jeg mister litt respekt for selvsnakkere... Det e litt merkelig. Jeg skjønne mumling, og litt sånne utbrudd, som banning, men ikke sånn: Nei Kaja, nå må du jammen gå å få tatt den oppvasken, hvis ikke komme du aldri til å få tid til å trene. Det blir liksom litt sånn som å snakke til store barn som om de e babyer.
Jeg digge kalkulatoren min. Den må få et navn. Har noen noen forslag?
Torborg står høyt på listen.

Jeg fikk forresten et brev fra teateret i dag, med en kontrakt, et reglement og informasjon om stykket.
Jeg kjente jeg ble litt nervøs jeg, hør da:
Btw: alt står med store bokstaver, og selv om jeg vanligvis liker det, for jeg følelsen av at det er noen som har stått å skreket reglene til en livredd liten gutteassistent som lydig noterer ned alle reglene på en sånn gammeldags skrivemaskin, og hvis han sier: unnskyld, hva sa de? så har mannen en pisk i hånden og slår han hardt i ryggen og skriker: SKJERP DEG, GUTT! HØR ETTER NÅE JEG SNAKKER!
Stakkars gutt!

Jeg tar heller litt bilder av de jeg, så dere tror meg. Men på den siste siden står det:
GROVERE FORSEELESER KAN MEDFØRE UTVISNING FRA TEATERET.
Jeg skulle ønske at jeg bodde nærmere p-matte folk i dag. Eller når jeg tenker meg om gjør jeg det, men jeg føler for litt variasjon ikke bare de fra Svithun...
Jaja, jeg får gå meg en tur jeg"
XOXO Mattegeniet:)
mandag, mai 19, 2008
o+
I dag har jeg hatt en nål i fingeren. Det var skummeelt. Trond måtte gjøre det for meg, og jeg skreik og skrålte.
Det var en blodprøver, eller hva nå det heter. Jeg fant ut at jeg antakelighvis er 0+, men jeg fikk for lite blod ut, så det var litt vanskelig og C.
Jeg håper dere lesere ikke irriterer dere over alle mine skrivefeil, kommafeil,,,, og dialekt. Si i så fall fra, så kan jeg skjerpe meg litt hvert fall.
I dag så burde jeg skrive en naturfagsrapport jeg må få 5 på. Det kan bli litt vanskelig i og med at jeg ikke skjønne det helt.
Så burde jeg skrive en geografirapport om en ekskursjon vi hadde til Røssdalen. Der må jeg få bilder av Mira, og andre folk i tillegg til at jeg må diskutere med andre og se i geoboken. Heldigvis er mari en engel og har sendt meg et dokument med mye hjelp:) Dette må fåes 6´er på. :S
Så må jeg redigere et Radioteater vi har lagd i norsken, jeg, mari, therese og Vemund. Vemund er et naturfagsgeni.
På toppen av alt dette så har jeg en MATTETENTAMEN på onsdag, men jeg har hele morgendagen til å øve, så jeg skal nok klare meg.
Jeg håper virkelig ikke at jeg kommer opp i skriftlig eller muntlig. Men hvis jeg gjør det skal jeg takle det og få bra på det.
Sånn er det bare.
Jeg gleder meg til sommer, lått og løye. Håper dette blir en fantastisk sommer!!
Det tror jeg faktisk det skal bli
Forresten jobbet jeg i går, på Garcia! :)
Jeg må være en veldig fleksibel jente/kvinne:)
Fordi:
På bussen går jeg som 15´åring ennå jeg runder 17 neste torsdag:)!! Jeg er sikker på at det kommer av mine utrolige skuespillere, Mira mener derimot at på i hvert fall grunnen til at jeg slapp inn på 17.mai var fordi jeg hadde en nydelig slott-gassballong med 5 prinsesser, Ariel= Mira, Kaja= Tornerose som satt i toppen av et tårn, Askepott= Kaja Krogh
Snøhvit= Jonas H.E, Belle= Jon-Asle...:)
Haha, Jonas h.e trodde man uttalte Belle Belle, men ammagad, Det uttales Bell og er fransk for vakker. Dummmaaa!
Men uansett. Mira, trodde at ballongen var grunnen men daah, det er mange snart-17åringer som har gassballong 17 mai!
Så min teori vinner.
- To. En av de jeg jobbet sammen med i går spurte hvor gammel jeg var, g da jeg svarte 16 så hun oppriktig overrasket ut og sa: Hvis jeg skulle tippet, tror jeg jeg hadde tippt tjueee, tjue2!:)
HAHA:)
- Og dette e for å nedverdige Peder:) høhø. En gang når me stod ute i Rektorhagen mens me spilte forestilling så stod det noen militærfolk fra bergen/madlaleiren og vorsa i Breiavannet.**(regelen om Breiavannet kommer!) Så me gikk bort og begynte og snakke om løst og fast, da de spurte oss om me skulle på byen etterpå. Peder svarte at me var for små, men lurte på om de trodde me hadde komt inn. så sa han ene
- Ja, hvis du tar me deg hon der så glir du lett inn:)!
:) Eie deg lett Perdro.
Så. Folk antar at jeg er ca mellom femten&tjuetoo:)
Slå den!
**Regelen om Breiavannet
Siden jeg e übersmart sie jeg ting som folk ikke forstår. Her komme forklaringen
- Når jeg sie noen e i Breiavannet, sitte i breiavannet, grillet i breiavannet, så betyr det i Breiavannsparken!
- Når man derimot e på Breiavannet så sitte man på vannet, kanskje i en båt, kanskje i en stol. Men PÅ.
Skjønner?
xoXo<3
Det var en blodprøver, eller hva nå det heter. Jeg fant ut at jeg antakelighvis er 0+, men jeg fikk for lite blod ut, så det var litt vanskelig og C.
Jeg håper dere lesere ikke irriterer dere over alle mine skrivefeil, kommafeil,,,, og dialekt. Si i så fall fra, så kan jeg skjerpe meg litt hvert fall.
I dag så burde jeg skrive en naturfagsrapport jeg må få 5 på. Det kan bli litt vanskelig i og med at jeg ikke skjønne det helt.
Så burde jeg skrive en geografirapport om en ekskursjon vi hadde til Røssdalen. Der må jeg få bilder av Mira, og andre folk i tillegg til at jeg må diskutere med andre og se i geoboken. Heldigvis er mari en engel og har sendt meg et dokument med mye hjelp:) Dette må fåes 6´er på. :S
Så må jeg redigere et Radioteater vi har lagd i norsken, jeg, mari, therese og Vemund. Vemund er et naturfagsgeni.
På toppen av alt dette så har jeg en MATTETENTAMEN på onsdag, men jeg har hele morgendagen til å øve, så jeg skal nok klare meg.
Jeg håper virkelig ikke at jeg kommer opp i skriftlig eller muntlig. Men hvis jeg gjør det skal jeg takle det og få bra på det.
Sånn er det bare.
Jeg gleder meg til sommer, lått og løye. Håper dette blir en fantastisk sommer!!
Det tror jeg faktisk det skal bli
Forresten jobbet jeg i går, på Garcia! :)
Jeg må være en veldig fleksibel jente/kvinne:)
Fordi:
På bussen går jeg som 15´åring ennå jeg runder 17 neste torsdag:)!! Jeg er sikker på at det kommer av mine utrolige skuespillere, Mira mener derimot at på i hvert fall grunnen til at jeg slapp inn på 17.mai var fordi jeg hadde en nydelig slott-gassballong med 5 prinsesser, Ariel= Mira, Kaja= Tornerose som satt i toppen av et tårn, Askepott= Kaja Krogh
Snøhvit= Jonas H.E, Belle= Jon-Asle...:)
Haha, Jonas h.e trodde man uttalte Belle Belle, men ammagad, Det uttales Bell og er fransk for vakker. Dummmaaa!
Men uansett. Mira, trodde at ballongen var grunnen men daah, det er mange snart-17åringer som har gassballong 17 mai!
Så min teori vinner.
- To. En av de jeg jobbet sammen med i går spurte hvor gammel jeg var, g da jeg svarte 16 så hun oppriktig overrasket ut og sa: Hvis jeg skulle tippet, tror jeg jeg hadde tippt tjueee, tjue2!:)
HAHA:)
- Og dette e for å nedverdige Peder:) høhø. En gang når me stod ute i Rektorhagen mens me spilte forestilling så stod det noen militærfolk fra bergen/madlaleiren og vorsa i Breiavannet.**(regelen om Breiavannet kommer!) Så me gikk bort og begynte og snakke om løst og fast, da de spurte oss om me skulle på byen etterpå. Peder svarte at me var for små, men lurte på om de trodde me hadde komt inn. så sa han ene
- Ja, hvis du tar me deg hon der så glir du lett inn:)!
:) Eie deg lett Perdro.
Så. Folk antar at jeg er ca mellom femten&tjuetoo:)
Slå den!
**Regelen om Breiavannet
Siden jeg e übersmart sie jeg ting som folk ikke forstår. Her komme forklaringen
- Når jeg sie noen e i Breiavannet, sitte i breiavannet, grillet i breiavannet, så betyr det i Breiavannsparken!
- Når man derimot e på Breiavannet så sitte man på vannet, kanskje i en båt, kanskje i en stol. Men PÅ.
Skjønner?
xoXo<3
Abonner på:
Innlegg (Atom)