fredag, mars 14, 2008

Geværskudd i luften

Det er rolig
Stille
Stillheten forveksles med fred
Men vil snart bli brutt
Når glass møter bakken
Når hardt møter hardt
Freden eksisterer ennå
Lar ikke skremme så fort
Men stillheten er skvetten

Skjelvende hender plukker glass opp fra bakken
De skjelver, men ikke av stillhetens oppbrudd
Nei, fordi fredens løsrivelse snart vil komme
Når døren åpnes, smelles, og gjenkjenner han
Slik den alltid gjør, dunsten, smaken, kroppens varme svette.

Klokken tikker
Jo lengre, jo bedre
Vi vet hva som venter
Men vi utsetter det
Til det evige
Så lenge så mulig
Så mulig som mulig noensinne kan bli

Klokken skyter gæverskudd i luften
Skremmer stillheten lenger vekk
Tvinger den til å rømme
Oss til å tenke
Konsentrasjonen glir vekk
Vekk i tanker

Tankene flyter, lenger enn langt
Lenger enn viljen vil
Forsvinner i dype grotter
Grotter vi ikke visste fantes
Finner ikke utveien
Går seg vill inni mørke ganger
Stopp!
Men de nekter
Fortsetter lenger
Hvordan kan alt bli så meningsløst?

Gæverskudd bestemmer at klokken er middag
Middag er godt
Eller hva?
Hva sier du?
Likte du den?
Vil kommentarene hagle hvis jeg reiser meg nå?
Trenge seg inn under huden, gjemme seg
Helt til mørket er lagt
Kravle frem fra krinkel og kroker,
Tvinger saltvann til å møte fløyelsmyk hud
Det kan ikke holdes inne i evig tid
Da vil en svinne, forviskes, utslettes av seg selv
Men sannheten er at dette er freden
Det er nå en kan tenke
Og bestemme hva en vil
Går det bra mor?
Inni deg skriker du ikke etter svar
Inni deg skrikes det etter spørsmål
Du vet sannheten
Du vet det som trengs
Det eneste du vil er og si de høyt
Si hva du mener hva hun skal gjøre
Men ingen spør deg, for vi må beholde Fred.

Ingen kommentarer: