I Breiavannet har det vokst opp noen små søte Krokusspirer, ute skinne solen, gresset e grønt og jeg e lykkelig.
Man merke ikke at man sette pris på noe før man blir tatt det fra seg.
Jeg har savnet sol, eg har savnet fugler som kvitre, gress som man kan sitte i uten og bli våt i rompen eller kald på hendene.
Sitte ute og snakke me venner, sole meg i hagen, og det ska bli deilig med sommer nå.
I dag i midttimen matet meg og mira hylende noen skumle måker og duer. Du skjønne me like og se på de, men me like ikke når de flyr mot oss, flaksende i en høy fart, med nebbene rettet mot øynene våre, og øynene klistret til brødet i hånden. Da hyle me.
Det høres jo litt meningsløst ut, men planen vår gikk ut på å hive brødet langt bortover. Men siden min mor bruker smør når hun smører matpakken (jadda, bortkjemt drittunge det e meg) så hang brødet igjen på hendene og landet rett foran beina. Og som de glupske måkene de e, komme de flaksende mot oss før me for tenkt kake, og me hyle. Etter litt kom Frida og Birte bort med to mystiske poser. Innholdet viste seg og være napoleonskake, og det kunne ikke jeg motstå, så jeg og mira gikk og handlet me og.
Så satt me der og koste oss foran breiavannet i solskinnet som gjenspeilet seg i vannet. Jeg sluttet tidlig i dag, så jeg syklet hjem, og det va til en forbedring ikke snø på veien, eller regn.
I fransktimen i dag fikk hele klassen høre om at den eldre generasjonen var så mye bedre til å huske, og at vi ikke var flinke til å konsentrere oss, og at vi måtte fokusere på bare en ting. Og i og med at mine leksearbeidstimer pleier og bli disponert foran tven, kombinert med facebook og msn, så tok jeg det litt til meg. Da jeg kom hjem satte jeg meg ned på et bord, skrudde på radioen og gjorde foredraget om hersketeknikk nesten ferdig. Det var gøy. Så skrev jeg 1 side til av stilen min, som nå har 2 sider. Jeg er egentlig ganske stolt av meg selv. Finishen er ikke så gale. Nå gjenstår bare rapporten i naturfag, en artikkel, også var det bloggen, og den driver jeg med nå. Da klokken var 4 gikk jeg ut med milla. Ut i solskinnet, det er der ennå faktisk. Vi gikk til storhaugmarka. Og tror dere ikke milla klarte og gjøre mine tørre bein våte. Jo det gjorde hun.
Hun har en evne til og gå glipp av hvor ballen lander, selv om den lander rett foran nesen hennes. Det er utrolig irriterende, fordi da må jeg gå å plukke ballen opp. og jeg ahr det med og være så naiv at jeg glemmer fra gang til gang at det er jeg som faktisk må hente den. Så jeg hiver den ut på marken, der det selvsagt er vått fra gårsdagens nedbør.
Hvertfall så er sol utrolig herlig, men nå begynner jeg og savne e-klassen,
Videre i dag skal jeg skrive litt mer på både foredraget, rapporten, artikkelen og stilen, så skal jeg på håndballtrening.
Forresten. I går spilte vi kamp mot Sunde, og vi vant 15-23 :)
XoXo<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Haha, ja d blir bra med vår :)
Når va/e d naturfag- og bokrapporten skulle/skal inn?
Legg inn en kommentar