I dag sto jeg opp klokken halv 4!
KLOKKEN HALV FIRE!
Jeg har aldri sovet så lenge før. Jeg trodde halv to var mye for meg.
Jeg er sjokkert.
Karine ringte, det var nemlig det som fikk meg til å våkne og lurte på om jeg kunne lage salat til kveldens grillfest hos Paulsen. Jeg var utrolig trøtt, og svarte ja, enda eg bare hadde en og en halv time på å rydde to rom (mitt nye og mitt gamle!), pakke ut fra USA, og lage salat og komme meg av gårde. i tillegg stelle meg og ta en dusj. Jeg fikk som vanlig bare gjort halvparten, og AC kom til unnsetning med salaten og kjøpte inn ingrediensene!
Vel, grillfesten var koselig, selv om det manglet en del ansikt. Men en dramatisk hendelse; jeg klarte og dunke vennskapssmykket til Oda og Marit ut av hånden til Monika slik at den havnet under den lave terrasen, som var et kronestykke fra Bosnia som hadde tatt en måned hos gullsmeden og kostet 180 kr vær, i tillegg til at Marit skulle dra snart til USA for et år!. Vel jeg fikk panikk og sprang panisk rundt huset for å finne en vei inn under plankene. Jeg fant en, men tanken på at det muligens kunne være rotter og andre ekle dyr under der hindret meg fra å hoppe ned, i tillegg til at jeg hadde på meg vanlige klær og det var veldig våt og råtten jord der. Monika, som er min andre sportye reddende engel kommanderte Paulsen opp på rommet for å finne klær til henne. Jeg sprang helt hysterisk rundt og lette etter mobil me lys, samtidig som vi prøvde og liste oss usett forbi Marit, Isabel og Oda som satt uvitende om dramatikken som fant sted der ute, inne på kjøkkenet! Monika fikk på seg noen klær, mitt hjerte banket som en kanins, og jeg sprang rundt etter vesken som utrolig nok lå der jeg hadde lagt den, selv om jeg sprang rundt å så etter den på badet og kjøkkenet, hvor jeg ikke hadde vært. Jeg la meg ned på terassegulvet og Monika satte i gang på sin ferd til det ekle rottereire under Paulsens hus! Paulsen er forresten vår EKStrener.
Det kom en rekke utbrudd, lyder (spyttelyder, klynk, skrik, hyl, vræl) og mye banning opp fra hullene mellom plankene, og uansett hvor nervøs jeg var, kunne jeg ikke annet enn å le. Heller ikke Karine, som stod spent og litt engstelig og så på. Monika begynte og spytte og harke rett før hun kom til plassen hvor vi håpte kronestykke lå, og sa det var en sperring i veien!!!
Jeg fikk enda mer hjertebank, men heldigvis brøt Monika sperringen av spindelvev og sand, og fikk tak i kronen!
JEG var så lettet! Vi sprang inn til Marit og fortalte alt som hadde skjedd og hun tok det (selvfølgelig) helt med ro, nå som det var trygt på plass i hennes veske.
Monika ble dratt gravskitten og sølete ut fra terrassen, og aldri før har jeg vært så glad for å ha henne på laget!!!!!!
Monika! WLU
Ellers er jeg ikke lenger trøtt og skal ut på Lundsneset i morgen og se på de kule kulissene til Eventyr i Landskap!
GO natt!
Xoxo
Kaja
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar