Sengen min er myk og stor, det er ganske deilig og bare legge seg i den.
Det er her jeg sitter som oftest når jeg er på dataen.
Før hatet jeg å sitte på rommet mitt, det jeg hadde før.
Men det skjønner jeg egentlig godt.
For det første så var det en blanding av blått og lilla, det var formet som en L bare med like lang nede del som oppedel.
Det var konstant rotete der, det er det for så vidt her og, men på en helt annen måte, og jeg har aldri likt meg så godt i øverste etasje, hvor Mamma alltid styrer på med klær og rydding, Pappa henger for det meste i sofaen nede, mens Sofie drar me seg venninner opp, eller tar radioen på full guffe på naborommet.
Jeg liker det nye rommet mye bedre. Her hører jeg aldri når de roper på meg. De gidder nesten aldri komme ned, og jeg får være i fred.
Jeg kan rote så mye jeg vil, fordi det ikke går utover de, og jeg har eget bad ( som ikke er så privat, det har nemlig en glassbyggesteinmur i stedet for vegg, som er ganske gjennomsiktig) der jeg kan synge og skrike høyt om morningen for meg selv. Det som kanskje er litt dumt er at ingen praktiske ting blir gjort, slik som skifting av lyspærer. Jeg tror jeg har tuslet rundt på et mørkt bad i flere uker nå, uten og gidde å si det til Pappa. Men her en dag da Pappa skulle henge opp min lysekrone, så skiftet han likegodt lysene og. Så nå er alt fint.
På rommet mitt har jeg verdens koseligste kamin, som Caroline foreslo jeg kunne bruke til sminkebord. Den er superkoselig rett og slett, og jeg håper jeg kan bruke den i vinter. Ellers er veggene beroligende, varme og hvite, og veggen jeg har hodet mot er det en gulltapet og mange snirkelsnurkler. Sengen er stor og halvferdig, det er en dobbeltseng som er myk og god, men alltid smulete. Egentlig er dobbeltsengen to enkeltsenger, slik at de glir i fra hverandre om jeg ligger på begge. Derfor ligger jeg bare i den ene, men jeg liker og legge viktige ting som veske, data, kamera og mobil i den andre. Og det er veldig greit når venninner overnatter.
Man skulle tro at skapet var stort nok for meg når man ser det. Det er et stort speilskap, men det er egentlig ikke så stort og litt vanskelig og holde ryddig.
Jeg digger at det har en hel side til bare kjoler, det trenger jeg!!
Men ellers så tyter det klær ut av den rett som det er.
I hjørnene av rommet står det kasser med gamle skoleting, bøker og minner. De skal jeg snart få ordnet.
Ting skjer her i huset, bare veldig sakte.
1 ting om gangen. Når man bare gjør småting hele tiden så slipper man aldri opp for noe og gjøre
Det var rommet mitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Ah, som sagt så elske eg rommet ditt. selvom det e litt rotete, så legge du enkli ikkje merke te det. Det e veldig deg (selvom det ikkje e rosa). Og, ja..den kaminen e bare fantastisk.
Legg inn en kommentar