Det e fargen dagen min har vært.
Grå-brun.
Grå fordi den e rolig, litt kjedelig men litt nødvendig og.
Brun fordi den har vært varm, under teppe med te og en myk genser og bukse.
Før (og egentlig nå og) skulle jeg alltid ønske at jeg var en sånn person (hva hete det nå igjen?) som assosierte tall, dager, navn, personer osv med farger, følelser og ting. Sånn at jeg kunne si at du e en brun person, tallet 11 e et grønt tall, og at mandagen e blå. Det virke så gøy. Men jeg tror jeg legge farger til etter hvordan jeg tenke på fargene. Hva jeg assosiere med fargene prege mine valg. Sånn som at jeg synes at du e en lille person, det vil si at du minne meg om hvordan jeg tenke på lilla. Ikke fordi du går i så lilla klær. Prøv selv. Når du tenke på fargen brun, hva tenke du da? Hva e brunt for deg?
For meg e en brun dag en dag, kanskje om høsten, eller vinteren der jeg har vært inne, drukket te, slappet av, sett en film, kanskje snakket rolig me en venninne. Alt e rolig, men litt herlig. Avslappende.
Derfor e rommet mitt litt brunt. Fordi jeg trenge at det e rolig rundt meg når jeg komme hjem.
En brun person e en person som e god og varm, som gir mange klemmer, og som e morsom. Jeg vet om en person som e brun. Jeg vet faktisk om flere.
E du en rød person så e det masse liv i deg. Du kan fort bli litt ivrig, og litt hissig. Men du e også varm, men også litt kald.
Ok. Dette e tatt rett ut i fra mitt hodet. Men jeg synes det e så gøy og finne farger og dyr til mennesker jeg kjenne.
(notat til meg selv: Lag et eget blogginnlegg eller dagbokting når du kjede deg. ) Tilbake til der jeg var.
Helt alene. Meg og Milla.
I dag har jeg kost meg.
Danst i huset til Maria Mena.
Sunget litt for meg selv. Og Milla.
Spist når jeg ville.
Jeg glede meg sånn til å flytte ut.
Da kan jeg komme hjem til fred og ro.
Men samtidig vil jeg jo bo me noen.
Det e både praktisk og sosialt.
Spørsmålet er om jeg hadde fungert med noen i lengden, og om de kunne fungert med meg.
Personen jeg skulle delt rom/leilighet/hus med måtte vært:
Rolig når jeg e trøtt.
Hyper når jeg e våken.
Tåle litt synging i dusjen.
Ikke være irriterende.
Kunne ha en viss ryddesans
Men samtidig ikke klage hele tiden om hvor rotete det e.
Vært flink til å ta beslutninger.
Ikke være sånn overhygienisk.
Ikke nyse mye, ikke snyte seg mye.
Ikke mase.
Være glad, litt morsom.
Synge med til radioen, uansett hvor stygt stemme.
Ja. Haha. Jeg tror at jeg enten må starte letingen nå, eller senke mine krav bittelitt.
Men.
I dag var jeg på teateret i et kvarter. Jeg skal egentlig tilbake i kveld, men jeg e syk så jeg får fri.
Men jeg prøvde kostymet.
Det stod ca 5 damer rundt meg da jeg dro på meg den glinsende gull/sølv/grønne kjolen som går ned til tærne, og lenger. De "oj"et og "ah"et i et sett. Det var litt stemning over det. Men jeg var så trøtt at jeg bare stod der å hadde stirren i speilet.
I systuen sladres og mimres det kraftig om alle de forskjellige folkene, teaterstykkene og historier.
Det e skikkelig plassen for en med store ører.
Men.
Kjolen.
Den var fin nok. Den minnet litt om en ballkjole, ikke helt min stil, men som en litt sånn 90-talls ballkjole en politiker kunne hatt på seg i en kongemiddag. Helt til de dro på ermene. Da ble den litt mer Fattigmor-Fe aktig. Noe som er bra, i og med at det e det den ska værr.
Så det va litt gøy. Men litt utslitende. Men da jeg gikk gjennom gravlunden, så var det litt koselig.
Fordi det var fugler, masse farget løv og en mann som kostet løv. Jeg like å lese navnene på gravene, og tenke på hvilket liv de må ha hatt. Om de følte seg som meg noen gang, og om de kanskje gikk gjennom gravlunden som meg, og tenkte at: her skal aldri jeg ligge. fordi jeg er annerledes, jeg er uovervinnelig, jeg er udødelig.
Det er nemlig jeg.
Så jeg håper de ikke har gjort det. For da mister jeg litt håpet.
Men jaja. I morgen skal jeg se Gossip Girl og One Tree Hill:)!!
Xoxo<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
åh, dette va et herlig innlegg, kaja!
EG KAN BO ME DEG. eller du kan bo me meg.
Legg inn en kommentar