søndag, september 28, 2008

JTM, @+

Fornøyd. Avslappet. Rolig. Lat. Varm. Mett.

Ok.

Skulle tro jeg hadde det perfekte liv. Men akkurat sånn føles det nå.

Jeg er ikke superglad. Ikke lei heller. Jeg er fornøyd. Det er herlig.
Jeg har jobbet i dag.
Når jeg skulle ta bussen til byen i dag morges, møtte jeg Torhild.
Helt på slump. Så vi gikk heller. Begge to skulle på jobb, og begge skulle samme vei.
Jeg har en stil å levere i morgen. Jeg har en matteprøve i morgen.
Men jeg har kommet til et punkt der jeg ikke vil jobbe mer med det.
Jeg er ikke skolelei. Eller jo. Men det er ikke derfor jeg ikke jobber med det.
Det er fordi at jeg, ustrukterte Kaja, faktisk HAR øvd. HAR skrevet.
Så nå kan jeg bruke min søndag til det en søndag faktisk skal brukes til.
Slappe av.

Ledaal er den perfekte jobben for en som meg. Jeg starter ikke tidlig.
Det kreves ikke masse fysisk, unntatt en ganske avslappende og herlig spasertur på en halvtime. Sykkeltur på 10 min.
Snakking både engelsk og norsk, om Ledaal, andre land og lignende, og gjøre litt lekser når det ikke er folk der.
Det er så bra.
Også er det bra betalt.
Dere burde bli misunnelig.

Jeg så Breidablikk for første gang i dag. Jeg kunne tenkt meg å bo der. Eller ha en morfar som bodde der.
Det er så koselig. For en stemning det er der. Særlig siden det regnet.

Jeg elsker å sitte i garasjen når det regner. Det er blikktak, så du kan høre hver eneste dråpe som lander på taket.
Det er så koselig.
Jeg og min lillesøster pleide og sitte der og ha piknik. Med tepper og saft.
Jeg vil gjøre det igjen.
Men helst med kakao.

Jeg sitter der gjerne når jeg har sjansen. Men det må være når jeg er i rett stemning.
Hvis jeg kommer hjem i helgene, og har ti minutt, og det regner, setter jeg meg gjerne der.
Det er min plass.

Det er ingen behagelige steder å sitte, og det er heller ikke alltid tørt, men jeg finner alltid noe.
Sittingen kan ikke være planlagt. Da blir det ikke det samme. Det må bare bli sånn.
Kanskje jeg burde gå ut å sette meg der nå. Med dataen.
Se på heroes under et teppe. Drikke kaffe og smile.

Rommet mitt er helt forferdelig, igjen.
Men jeg driter i det.
For i morgen kan jeg sove lenger enn vanligvis.
Jeg vet ikke hvor lenge. Men lenger.
Og lenger enn vanlig er bra, uansett hvor lite lenger det er.

Jeg elsker deg, seinere!<3

2 kommentarer:

Ragnhild sa...

Awww.. koslig innlegg:)

Anonym sa...

takk superkule Kaja<3!
eg misunne jobben din eg^^