mandag, september 22, 2008

Kaja- ren tortur

Jeg har ingen navnedag, ingen opprinnelig betydning, bare en forkortelse av Katarina, og navnet mitt betyr enten "ren" eller "tortur". For et nydelig navn jeg har.

Faktisk har jeg aldri syntes det er så fint. Jeg synes ikke det nå heller, men jeg har vel bare vendt meg til det.
What to do, liksom...
Beklage alle Kajaer som kanskje lese dette.
Lure på om jeg hadde likt navnet mitt om det var et navn jeg liker nå, nå når jeg ikke heter det.
Det lure jeg på.
Jeg vet ikke helt hvilke navn jeg like. Men jeg like de litt myke.
Men de må passe personen, fordi om navnet e helt feil for personen så vil det bare være rart.
På den andre siden, venner jeg meg jo til navnet, selv om jeg kanskje ikke synes det kler noen i begynnelsen.
De omgjør liksom navnet. Jeg kan mislike et navn på grunn av personen som heter det, men så kan jeg møte en ny person som heter det, og da forandrer det seg etterhvert. Så sånn er det.

Jeg vil ha mange brødre, og søstre. Og en tvillingsøster. Eller tvillingbror. Og jeg skulle ikke vært eldst.
Ja, jeg ser på Brothers and sisters.

Men nå skal jeg på teateret og synge "Lykken Er" og "Splitter Pine" med vond hals. Og jeg kan love dere at på teateret setter de ikke pris på myke sanger med mye følelser. Neida, her er det skriking på barnehagenivå.
Og ja, halvparten av sangerene er barnehageunger. Eller de virker slik på meg.
Så etter 1 og en halv time der, skal jeg videre på restaurant og feire moren minsin fødselsdag.

Vel, så vet dere det.
I dag har jeg faktisk bakt kake. Og dusjet, og gått tur me Milla. Og jeg gikk ikke den vanlige veien. Neida. Jeg gikk ned til Hillevågsvannet. Det var veldig koselig. Jeg og Milla på bryggen. Me vannet.
Jeg følte meg nesten som Zac Efron når jeg speilet meg i vannet. Det ble litt flaut, så eg sluttet å gjøre det. Skrik ut hvis du noensinne kunne tenke deg å gå tur me meg. Jeg ville satt pris på selskap, selv om Milla får meg til å le og snakke høyt for meg selv. Til å med sparke kongler og så løpe etter de, fordi båndet ikke er langt nok.

Ja. Men nå må jeg gå. Jeg skulle gjerne skrevet mye mer, men da sliter jeg deg ut, og jeg rekker ikke teateret, noe som strider i mot kontrakten jeg skal levere i dag!

Så vi snakkes, hadebra

Og Caroline: ILU<3

Xoxo Kaja, ren tortur