Nå har jeg hatt en stille og herlig uke. Litt rart, jo roligere det er, jo mindre blogger jeg. Jeg tror det har noe med at jeg liker og blogge når jeg er stresset og vil ha ting ned på papiret, eller kanskje vil jeg føle meg produktiv.
Jeg har trent to ganger på Elixia denne uken, noe som gjør at jeg har det bedre med meg selv. Jeg har sett Lundehaugens forestilling, jeg har vært på Ikea og shoppe julegaver, og jeg har gjort noe på mandag som jeg ikke husker va er. JO, jeg var med Alexandra, ETTER jeg hadde vært og trent.
Da jeg gikk fra Elixia i går, så tok jeg opp en av de to bananene jeg hadde tatt med meg som energi til etterpå, for jeg skulle rett til Sandnes og se forestilling. Så da jeg så bananen tenkte jeg, æsj, den så ikke så god ut. Jeg er nemlig ganske kresen når det kommer til bananer, det samme gjelder klementiner, mandariner, appelsiner. Fordi disse, da særlig bananene har en slik merkelig konsistens som gjør at det er veldig lett for meg og mislike de. Den eneste grunnen til at jeg liker den er fordi at noen ganger klaffer både smak og konsistens og utseende. Som jeg sikkert har nevnt noen ganger før, har jeg det lett for å både brekke meg og bli kvalm. Jeg tror dette har hatt noe med å gjøre med min utrolig bilsyke, som bare har vendt meg til å være god til å spy.
Det har sine ulemper, skal jeg love dere.
Men uansett. For at jeg ikke skal spytte en mandarinbåt på bakken, hive en nesten-uspist banan bosset eller noe lignende så gjelder det at hele frukten samarbeider. Det dumme er at jeg på forhånd aldri vet hvordan den er. Selvsagt KAN en se det på skallet, om en er riktig dyktig, men selv for en erfaren pike som meg kan dette vise seg og bli feil. Som denne gangen.
Krav for at banan skal kunne spises:
1. Den må smake søtt, men ikke for søtt
2. Den må ikke være for myk og for søt
3. Den må være litt mer enn moden, ikke umoden.
4. Konsistensen skal ikke være for fast og seig
5. De små ekle "trådene" må ikke være for mye til stedet.
Så da jeg så på dene bananen som jeg kun hadde tatt med fordi Trening, helse og blabla, dvs gymboken min anbefalte det, så ut som en ikke-spisende banan ble jeg litt trist inni meg, men siden jeg var alene og hadde et fint sted og spytte den ut om den skulle vise seg og være ekkel hoppet jeg i det. Så da jeg smakte på bananen viste det seg at den var supergod, så det var veldig gøy.
Okei. Det var hele historien. Herre Fred( som mitt ffattigbarn liker og si) så meningsløst. Men det får heller være.
Bedre at jeg skriver meningsløst enn å ikke skrive i det hele tatt....
Jeg kan jo legge til krav for mandarinen.
1. Den kan ikke være søt
2. En skal ikke kjenne smaken av skallet
3. Den må ikke være tørr
4.Den må være sur.
5. Den må være perfekt.
Go natt<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Agh, ja jeg hater grønne bananer (som legger et ekkelt lag i munnen) og tørre, vannsmakende mandariner! :(
Legg inn en kommentar