SKUMMELT. Men, besøk og pliiiz kommenter:)!
MIN NYE BLOGG
søndag, februar 01, 2009
torsdag, januar 29, 2009
Ny blogg, snart
Hei, jeg holder på å lage meg en ny blogg for tiden. Jeg vil at bloggen skal være hel og fin så jeg må teste ut litt forskjellige ting før jeg publiserer linken. Men jeg håper at de som pleier og lese her vil følge meg til den nye bloggen. Jeg kan love dere mer bilder, finere utseende og ja.
Jeg gleder meg til å vise dere den:)
xoxo
Jeg gleder meg til å vise dere den:)
xoxo
mandag, januar 26, 2009
Pay 12$ now, save 2000$ later!
Jeg begynner på innlegg, er helt med. Men så svikter jeg, og slutter og skrive. Det er litt typisk meg.
Som min norsklærer sier. Begynnelsen er ofte veldig bra, men så gidder du ikke mer i slutten og det synes ofte.
Det e litt dumt akkurat det, for slutten ska jo gi mest inntrykk.
Men jaja. Jeg skal i hvertfall publisere dette innlegget.
Jeg ligger på sengen. Er alt for varm på beina. kanskje jeg skal skifte klær?
Jeg har ligger her siden 5. Klokken er nå halv ni. Hva jeg har gjort?
Sett 90210, snakket med Oda om 18årsdagsfeiring, og spilt gitar.
Vel, jeg synes jeg fortjener slike avslappende ettermiddager noen dager. Jeg er litt redd for at jeg skal bli utbrent. Men nei, ikke denne jenta. Jeg kan tåle alt.
Jeg var på min sangtime i dag, og da sanglæreren spurte hvem jeg var inspirert av også videre fikk jeg selvfølgelig fullstendig blokk. Men nå har jeg svaret klart til neste gang. Den sangeren som har gitt meg størst kick, og som får meg til virkelig ville synge med er mitt nye idol, vokalisten i Gåte, Gunnhild Sundli. Jeg digger henne, stemmen og hvordan hun ser ut. Også liker jeg navnet hennes. Gunnhild er et navn jeg egentlig ikke liker, men så liker jeg det likevel. Tar du det fra hverandre blir det to navn jeg i hvertfall ikke liker. Gunn og Hild(e). Jeg må rett og slett beklage om du heter det, og tro meg, du skal få all din sjanse til å rette opp mitt inntrykk av det navnet, og det verste er at om jeg liker deg, kommer jeg sikkert til å like navnet ditt og etterhvert. Så ikke vær redd. Men nei, de to navnene er så absolutt ikke favoritter. Akkurat som jeg ikke liker Roger til guttenavn.
Har du noen navn du ikke liker? Selv er jeg ikke så veldig glad i Kaja. Det er for kort. For enkelt. For kjedelig.
I dag leste jeg gjennom en tekst vi fikk i sosiologien om at indiske par som venter jentebaby tar abort fordi det ikke er lønnsomt. Jeg så på det med mitt kulturrealtistiske syn, og forsto de, men jeg blir og litt fortvilt. Jeg er veldig for fri abort, men det skal nå være en litt bedre grunn enn at en ikke vil ha det ene kjønnet når en først skal ha barn som hindrer et barn fra å vokse opp. I India blir det nå født 50% mer gutter enn jenter, og stakkars foreldre som sikkert kunne tenke seg jente, men ikke kan fordi de ikke har råd til å betale medgift om 20 år.
Som min bestemor pleier og si "Nei, vi har det nå bra, vi som bor i Norge" ( dette sier hun særlig ofte når vi er på hytten i Sveio, når det er vakkert vær og vi grådig setter tennene i hvert vårt vaffelhjerte, og jeg irriterer meg alltid like mye over det)
Jeg lurer litt på om jeg en gang kommer til å forandre på dialekten min. Det hadde vært herlig. Jeg hadde sluppet alle spørsmålene om hvor jeg egentlig kommer i fra. Jeg hadde sluppet at folk hermet etter meg når jeg sier et ord annerledes enn andre, og jeg hadde sluppet og bli spurt av teaterinstrøktører om jeg har pugget manuset ordrett eller om jeg bare snakker sånn. Jeg hadde slupper spørsmålet "Hvorfor snakker du så fucka?" og jeg hadde sluppet og bruke tid og energi på å finne på nye historier om hvorfor jeg snakker sånn fordi jeg synes den egentlige grunnen er helt teit, og ikke helt kan se hvorfor selv. Men hadde jeg fjernet dialekten hadde jeg fjernet en del av meg og. Men hallo, jeg hadde lett klart det. Jeg er voldsomt usikker her, forstår dere sikkert. Men jeg er ikke flau. Jeg er bare redd den skal hindre meg fra ting.
Og en ting til. Jeg skulle ønske jeg snakket med perfekt uttale på KJ-lyd uten at det høres tilgjort ut. For det kan jeg ikke fordra. men jeg vil snakke korrekt. Det må jeg lære meg, skal jeg nå mine mål i livet. OM jeg da ikke flytter til USA, og begynner og snakke skikkelig amerikansk. Det hadde vært ganske greit. Ny start, ny dialekt.
Jeg vil så mye med livet mitt, og jeg skal få det til.
XOXO
Som min norsklærer sier. Begynnelsen er ofte veldig bra, men så gidder du ikke mer i slutten og det synes ofte.
Det e litt dumt akkurat det, for slutten ska jo gi mest inntrykk.
Men jaja. Jeg skal i hvertfall publisere dette innlegget.
Jeg ligger på sengen. Er alt for varm på beina. kanskje jeg skal skifte klær?
Jeg har ligger her siden 5. Klokken er nå halv ni. Hva jeg har gjort?
Sett 90210, snakket med Oda om 18årsdagsfeiring, og spilt gitar.
Vel, jeg synes jeg fortjener slike avslappende ettermiddager noen dager. Jeg er litt redd for at jeg skal bli utbrent. Men nei, ikke denne jenta. Jeg kan tåle alt.
Jeg var på min sangtime i dag, og da sanglæreren spurte hvem jeg var inspirert av også videre fikk jeg selvfølgelig fullstendig blokk. Men nå har jeg svaret klart til neste gang. Den sangeren som har gitt meg størst kick, og som får meg til virkelig ville synge med er mitt nye idol, vokalisten i Gåte, Gunnhild Sundli. Jeg digger henne, stemmen og hvordan hun ser ut. Også liker jeg navnet hennes. Gunnhild er et navn jeg egentlig ikke liker, men så liker jeg det likevel. Tar du det fra hverandre blir det to navn jeg i hvertfall ikke liker. Gunn og Hild(e). Jeg må rett og slett beklage om du heter det, og tro meg, du skal få all din sjanse til å rette opp mitt inntrykk av det navnet, og det verste er at om jeg liker deg, kommer jeg sikkert til å like navnet ditt og etterhvert. Så ikke vær redd. Men nei, de to navnene er så absolutt ikke favoritter. Akkurat som jeg ikke liker Roger til guttenavn.
Har du noen navn du ikke liker? Selv er jeg ikke så veldig glad i Kaja. Det er for kort. For enkelt. For kjedelig.
I dag leste jeg gjennom en tekst vi fikk i sosiologien om at indiske par som venter jentebaby tar abort fordi det ikke er lønnsomt. Jeg så på det med mitt kulturrealtistiske syn, og forsto de, men jeg blir og litt fortvilt. Jeg er veldig for fri abort, men det skal nå være en litt bedre grunn enn at en ikke vil ha det ene kjønnet når en først skal ha barn som hindrer et barn fra å vokse opp. I India blir det nå født 50% mer gutter enn jenter, og stakkars foreldre som sikkert kunne tenke seg jente, men ikke kan fordi de ikke har råd til å betale medgift om 20 år.
Som min bestemor pleier og si "Nei, vi har det nå bra, vi som bor i Norge" ( dette sier hun særlig ofte når vi er på hytten i Sveio, når det er vakkert vær og vi grådig setter tennene i hvert vårt vaffelhjerte, og jeg irriterer meg alltid like mye over det)
Jeg lurer litt på om jeg en gang kommer til å forandre på dialekten min. Det hadde vært herlig. Jeg hadde sluppet alle spørsmålene om hvor jeg egentlig kommer i fra. Jeg hadde sluppet at folk hermet etter meg når jeg sier et ord annerledes enn andre, og jeg hadde sluppet og bli spurt av teaterinstrøktører om jeg har pugget manuset ordrett eller om jeg bare snakker sånn. Jeg hadde slupper spørsmålet "Hvorfor snakker du så fucka?" og jeg hadde sluppet og bruke tid og energi på å finne på nye historier om hvorfor jeg snakker sånn fordi jeg synes den egentlige grunnen er helt teit, og ikke helt kan se hvorfor selv. Men hadde jeg fjernet dialekten hadde jeg fjernet en del av meg og. Men hallo, jeg hadde lett klart det. Jeg er voldsomt usikker her, forstår dere sikkert. Men jeg er ikke flau. Jeg er bare redd den skal hindre meg fra ting.
Og en ting til. Jeg skulle ønske jeg snakket med perfekt uttale på KJ-lyd uten at det høres tilgjort ut. For det kan jeg ikke fordra. men jeg vil snakke korrekt. Det må jeg lære meg, skal jeg nå mine mål i livet. OM jeg da ikke flytter til USA, og begynner og snakke skikkelig amerikansk. Det hadde vært ganske greit. Ny start, ny dialekt.
Jeg vil så mye med livet mitt, og jeg skal få det til.
XOXO
søndag, januar 25, 2009
Rørt til latter?
I dag hadde jeg hodepine da jeg våknet. Det var søndag, jeg hadde lite på agendaen, men likevel ville jeg ikke sove vekk dagen.
Jeg spiste frokost med mine foreldre, som var litt sur for at jeg kom så seint hjem i natt, men det gikk fint da de hørte jeg ble kjørt hjem.
Så jeg unngikk en spasertur med de da jeg forklarte jeg hadde et essay og skrive, så jeg gikk ned i kjellerstuen og satte i gang med å prøve og få vekk støvet fra de grå persiennene. Det var vanskeligere enn ventet så jeg skrudde på tven, og så litt på Bitre Blomster, som jeg fant ut at både Anders Dale og Glenn Andre Kaada var med i. Det va ganske morsomt og se. Men så fant jeg ut at i går var det utdeling av Spellemannsprisen, så jeg så bare på Bitre Blomster når det var Danseband kåring og Vassendgutane opptredde.
Men det som ga meg aller aller størst inntrykk var noe av det første som skjedde i løpet av showet. De skulle kåre Årets Kvinnelige Artist, og jeg håpet jo selvfølgelig inderlig at Maria Mena som virkelig fortjene det, etter alle de fantastiske sangene hun har lagd gjennom hele sin karriere, skulle vinne.
Og til min fornøyelse ble hun vinneren, men det var reaksjonen hennes som gjorde det så utrolig rørende. Kanskje det var kombinasjonen av "All this time" og at hun bare vendte seg mot kjæresten og gråt og gråt. Det var så søtt at mine øyne ble fullt opp med tårer på sekundet. Hun kom seg på vidt opp til scenen hvor hun stupte inn i Madcons trygge hender, og hun hulket og gråt. Det var så rørende at hun ble så satt ut, jeg mener, hun gir så utrolig mye av seg selv når det kommer til tekster, sanger og som artist,at dette var liksom akkurat slik som bare hun kan gjøre. Så jeg ble sittende foran tvskjermen med rennende tårer og latter som nådde helt opp til Mamma. Jeg klarte ikke bestemme meg for hva jeg syntes, men jeg vet hvertfall at jeg liker Maria Mena, både musikken og personligheten, og jeg skulle ønske flere artister ga så mye av seg selv.!!
Men nå e det tid for familieselskap og besøøøk!!
BAIBAI
Jeg spiste frokost med mine foreldre, som var litt sur for at jeg kom så seint hjem i natt, men det gikk fint da de hørte jeg ble kjørt hjem.
Så jeg unngikk en spasertur med de da jeg forklarte jeg hadde et essay og skrive, så jeg gikk ned i kjellerstuen og satte i gang med å prøve og få vekk støvet fra de grå persiennene. Det var vanskeligere enn ventet så jeg skrudde på tven, og så litt på Bitre Blomster, som jeg fant ut at både Anders Dale og Glenn Andre Kaada var med i. Det va ganske morsomt og se. Men så fant jeg ut at i går var det utdeling av Spellemannsprisen, så jeg så bare på Bitre Blomster når det var Danseband kåring og Vassendgutane opptredde.
Men det som ga meg aller aller størst inntrykk var noe av det første som skjedde i løpet av showet. De skulle kåre Årets Kvinnelige Artist, og jeg håpet jo selvfølgelig inderlig at Maria Mena som virkelig fortjene det, etter alle de fantastiske sangene hun har lagd gjennom hele sin karriere, skulle vinne.
Og til min fornøyelse ble hun vinneren, men det var reaksjonen hennes som gjorde det så utrolig rørende. Kanskje det var kombinasjonen av "All this time" og at hun bare vendte seg mot kjæresten og gråt og gråt. Det var så søtt at mine øyne ble fullt opp med tårer på sekundet. Hun kom seg på vidt opp til scenen hvor hun stupte inn i Madcons trygge hender, og hun hulket og gråt. Det var så rørende at hun ble så satt ut, jeg mener, hun gir så utrolig mye av seg selv når det kommer til tekster, sanger og som artist,at dette var liksom akkurat slik som bare hun kan gjøre. Så jeg ble sittende foran tvskjermen med rennende tårer og latter som nådde helt opp til Mamma. Jeg klarte ikke bestemme meg for hva jeg syntes, men jeg vet hvertfall at jeg liker Maria Mena, både musikken og personligheten, og jeg skulle ønske flere artister ga så mye av seg selv.!!
Men nå e det tid for familieselskap og besøøøk!!
BAIBAI
søndag, januar 18, 2009
BÆÆRGEN!
AWWIIII!!!
Sammen med mine kjære to, Mira og Ida har jeg nå hatt en dødsgøy helg som innebærer:
Pengesløseri i store mengder. Altså stapper du penger oppi mine hender så nytter det ikke å be meg være fornuftig. Jeg har blant annet kjøpt meg en ultra-turist-lue oppe på fløien med et NORGE flagg klint ut over det hele.
KINO! Jeg så twilight, og jeg vil se den igjen! Den var utttrooolig gøy! I begynnelsen var jeg litt skeptisk, og Mira var litt mer enn normalt ivrig, men når jeg hadde sett den forstod jeg hvorfor. Det var magisk, fortryllende, henrivende, ekte, eventyrisk, merkelig, absurd, alt mulig egentlig. Jeg som trodde den var oppskrytt. Jeg stemmer for at vampyren skal flytte til Stavanger og gifteseg med meg. Jeg mener, han kan godt få overvåke meg når jeg ligger å sover.
Spist med kinapinner. Eller egentlig så spiste jeg aldri med de, untatt da jeg skulle demonstrere hvor flink jeg egentlig var, og i tillegg (tross ellevill beskyttelse av de) så kom kelneren og tok de fra meg etter mye om og menn.
Fløibanen: Da me kom på toppen begynte det og snø, me lekte og lo og sang og danset og snakket og spilte kort, lagde sagn, flauet oss ut, og jeg spiste av alle ting LAKS? Jeg liker ikke røkelaks, men det smakte utrolig godt oppe der....
Sett familie, som i søskenbarn og tante som me bodde hos.
Me har tatt både båt og buss, og me ble riktig så kvalme alle tre i slutten. Haha, dere skulle sett hvordan Mira gikk. Hun klarte ikke snakke.
Nok nå!
XOXO
Sammen med mine kjære to, Mira og Ida har jeg nå hatt en dødsgøy helg som innebærer:
Pengesløseri i store mengder. Altså stapper du penger oppi mine hender så nytter det ikke å be meg være fornuftig. Jeg har blant annet kjøpt meg en ultra-turist-lue oppe på fløien med et NORGE flagg klint ut over det hele.
KINO! Jeg så twilight, og jeg vil se den igjen! Den var utttrooolig gøy! I begynnelsen var jeg litt skeptisk, og Mira var litt mer enn normalt ivrig, men når jeg hadde sett den forstod jeg hvorfor. Det var magisk, fortryllende, henrivende, ekte, eventyrisk, merkelig, absurd, alt mulig egentlig. Jeg som trodde den var oppskrytt. Jeg stemmer for at vampyren skal flytte til Stavanger og gifteseg med meg. Jeg mener, han kan godt få overvåke meg når jeg ligger å sover.
Spist med kinapinner. Eller egentlig så spiste jeg aldri med de, untatt da jeg skulle demonstrere hvor flink jeg egentlig var, og i tillegg (tross ellevill beskyttelse av de) så kom kelneren og tok de fra meg etter mye om og menn.
Fløibanen: Da me kom på toppen begynte det og snø, me lekte og lo og sang og danset og snakket og spilte kort, lagde sagn, flauet oss ut, og jeg spiste av alle ting LAKS? Jeg liker ikke røkelaks, men det smakte utrolig godt oppe der....
Sett familie, som i søskenbarn og tante som me bodde hos.
Me har tatt både båt og buss, og me ble riktig så kvalme alle tre i slutten. Haha, dere skulle sett hvordan Mira gikk. Hun klarte ikke snakke.
Nok nå!
XOXO
tirsdag, januar 13, 2009
Ingenting
Jeg har ingenting å skrive om. Det er derfor jeg ikke skriver.
Men nå skriver jeg jo likevel, så da antar jeg at noe må jo bare komme.
Det gjør det for så vidt alltid når jeg lar fingrene mine svanse på tastaturet, skulle tro det var en merkelig break-dans e tok for seg. Jeg ser det for meg. Hvilken dans danser dine fingre når du skriver? Ida sine danser sikkert quikstep, hun hopper sånn når hun skriver.Pappa har en sakte og hakkete vals, og mamma har en bråkete etteleraent. Jeg kan jo ingen danser.
Men det e jo litt kult da, at selv om kroppen min ikke makter breaking, klarer i det minste fingrene mine det. De behersker det dritbra.
Av og til når jeg åpner munnen føler jeg at jeg får uttrykt meg så utrolig mye bedre enn jeg får når jeg bare tenker. Eller ikke alltid, det er ikke alltid jeg finner ordene. men det er akkurat som om tankene mine systematiserer seg. Det e jo bra. Og da e det enda bedre når jeg får skreve ned det jeg har sagt eller tenkt, slik at jeg har det. Fanget, svart på hvitt, slik at det har null sjanse til å forsvinne. For det gjør de av og til.
Me har akkurat satt i gang med et omfattende og dritkult prosjekt i Kk´en. Det e så gøy. Det handle om kunst.
Så da meg og Ida, min kjære sittevenn, partner og Jæren-venninne satt og diskuterte det me hadde tenkt på da jeg hørte ordet babycall og ideer bare poppet opp! De bare føyk frem og tilbake og jo mer jeg snakket jo mer genial ble jeg og ida. Me va frelst.
Så nå ska me sette en postkasse i klasserommet og en på biblioteket, og siden du e her inne og lese litt av mine tanker, så ber jeg deg på mine knær om at dere hjelpe oss. Fordi vårt prosjekt ligge i deres hender!!
Så vær så snill, del (100%anonymt) noen av dine innerste tanker, følelser, drømmer, redsler osv, så ska me prøve alt me kan og lage et bra kunstverk ut av det:)!
Er du villig til å gjøre noe sånt?
xoxo
Men nå skriver jeg jo likevel, så da antar jeg at noe må jo bare komme.
Det gjør det for så vidt alltid når jeg lar fingrene mine svanse på tastaturet, skulle tro det var en merkelig break-dans e tok for seg. Jeg ser det for meg. Hvilken dans danser dine fingre når du skriver? Ida sine danser sikkert quikstep, hun hopper sånn når hun skriver.Pappa har en sakte og hakkete vals, og mamma har en bråkete etteleraent. Jeg kan jo ingen danser.
Men det e jo litt kult da, at selv om kroppen min ikke makter breaking, klarer i det minste fingrene mine det. De behersker det dritbra.
Av og til når jeg åpner munnen føler jeg at jeg får uttrykt meg så utrolig mye bedre enn jeg får når jeg bare tenker. Eller ikke alltid, det er ikke alltid jeg finner ordene. men det er akkurat som om tankene mine systematiserer seg. Det e jo bra. Og da e det enda bedre når jeg får skreve ned det jeg har sagt eller tenkt, slik at jeg har det. Fanget, svart på hvitt, slik at det har null sjanse til å forsvinne. For det gjør de av og til.
Me har akkurat satt i gang med et omfattende og dritkult prosjekt i Kk´en. Det e så gøy. Det handle om kunst.
Så da meg og Ida, min kjære sittevenn, partner og Jæren-venninne satt og diskuterte det me hadde tenkt på da jeg hørte ordet babycall og ideer bare poppet opp! De bare føyk frem og tilbake og jo mer jeg snakket jo mer genial ble jeg og ida. Me va frelst.
Så nå ska me sette en postkasse i klasserommet og en på biblioteket, og siden du e her inne og lese litt av mine tanker, så ber jeg deg på mine knær om at dere hjelpe oss. Fordi vårt prosjekt ligge i deres hender!!
Så vær så snill, del (100%anonymt) noen av dine innerste tanker, følelser, drømmer, redsler osv, så ska me prøve alt me kan og lage et bra kunstverk ut av det:)!
Er du villig til å gjøre noe sånt?
xoxo
Hallo
I just poured my heart out
there's bits of it on the floor
And I take what's left of it and rinse it under cold water
And call him up for more
Selv kan jeg ikke fordra når folk legger ut tekster på denne måten, men jeg sitter i mørket nede i flere timer og leker med gitaren, spiller sanger jeg har hørt men aldri sunget eller jeg bare har nynnet til. Så leser jeg noen av Maria Menas tekster, og de er så utrolig fine. De bare treffer meg rett i hjertet. Så om du har lyst, så bare les gjennom teksten, har du en gitar så gå inn på linken her og prøv og spille den. Og har du aldri hørt den så gå inn her og hør og syng med om du vil og kan. (musikkvideoen er ikke ekte, så ikke se på den...)
And I say baby, yes I feel stupid to call you, but I'm lonely
And I don't think you meant it when you said you couldn't love me
And I thought maybe if I kissed the way you do, you'd feel it too
so sorry
I'm sorry
so sorryHe said I'm sorry
so sorry
I'm sorry
so sorry
there's bits of it on the floor
And I take what's left of it and rinse it under cold water
And call him up for more
Selv kan jeg ikke fordra når folk legger ut tekster på denne måten, men jeg sitter i mørket nede i flere timer og leker med gitaren, spiller sanger jeg har hørt men aldri sunget eller jeg bare har nynnet til. Så leser jeg noen av Maria Menas tekster, og de er så utrolig fine. De bare treffer meg rett i hjertet. Så om du har lyst, så bare les gjennom teksten, har du en gitar så gå inn på linken her og prøv og spille den. Og har du aldri hørt den så gå inn her og hør og syng med om du vil og kan. (musikkvideoen er ikke ekte, så ikke se på den...)
And I say baby, yes I feel stupid to call you, but I'm lonely
And I don't think you meant it when you said you couldn't love me
And I thought maybe if I kissed the way you do, you'd feel it too
so sorry
I'm sorry
so sorryHe said I'm sorry
so sorry
I'm sorry
so sorry
lørdag, januar 03, 2009
Lapp til meg selv
Stå opp klokken 11
Tren klokken halv 2
Ta sol
Gå ned til sangsalen
Ringe etter pistol
SHIT JEG VIL HA MELK!
Og jeg har glemt alt jeg skulle skrive her.
Herregud, i dag fikk jeg nesten lattersammenbrudd. Det er ikke bare en krampe av latter, eller et kick.
Neinei. dette var sammenbrudd.
Det hele fant sted på Sølvberget, nærmere bestemt Norsk Barnemuseum.
Jeg og Eirik hadde litt for god tid, var litt for trøtte til å gå rundt i byen og litt halvgretne. Så me gikk inn der.
Hvor verdens ekleste mann var og trykte feil på kassen.
Me tok me oss hver vårt spørreskjema, og tok labyrintrunden, JEG EIDE EIRIK. 0 feil ska jeg fortelle dere.
Eirik hadde hele tre feil, og 3 åringen klare til og med dette (bokstavlig lest!!)
Men, for å komme til saken. Me va ferdige me labyrinten og lette febrilskt etter et sted man trengte en lommelykt, det skulle senere vise seg og være "loftet", men det e en aen historie.
Uanz. Så fant me et dukketeatersted. Det va en stor svart boks, hvor ingen kan se inn, en rekke stoler og et bord foran, og noen røde tepper som skjule de som holde dukkene.
Eirik sprang lykkelig inn i boksen og jeg ventet spent utfor... Så dukket det en liten rosa gris, som introduserte seg selv som:
Grisen.
Så fikk plutselig grisen besøk av en and, tror jeg det var.
Grisen og Anden så lengselsfullt på hverandre før de begynte med heftig klining. Me munnen på vidt gap og greier. Tro meg, hadde de hatt tunger, hadde det vært et utrolig grisete (høhø) tungekyss.
Det eirik inni boksen ikke visste om var at det på den tiden hadde begynt og samle seg en rekke nyskjerrige unger og voksne rundt boksen, som trodde dette va en profesjonell forestilling og greier. Kanskje om "blomsten og bien"...
Uansett. Kliningen fortsatte og det begynte og bli litt pinlig. De voksne så litt halvsjokkerte ut, så jeg sprang mot boksen akkurat da Eirik hadde innlevelsen på topp, og jeg sa.
"Ehm, Eirik, det e skikkelig mange unger og voksne som ser på" før jeg sprang vekk mens jeg hylte av latter. FOR MEG SELV. Det og va ganske flaut. Tenk deg en jente på 17 år grinende av latter på et musee fullt av 5 åringer og deres foreldre.
Men Eirik hadde på en eller aen måte ikke hørt min lille advarsel og var på vei mot slutten av sin lille håndseanse. Han skulle akkurat til å toppe det hele med ville sexlyder, da tre gutter ble litt for nærgående og stakk hendene inn i boksen og rett inn i øyet på stakkars, dumme Eirik. Jeg kan se for meg hans sjokkerte ansiktsuttrykk da han flau gikk ut av boksen, forbi alle de måpende voksne og de sjokkerte barna, og jeg kom springende opp på hans side, gråtende av latter. Jeg klarte ikke å holde det inne. Jeg lo og lo. Jeg måtte sitte meg ned. Hadde jeg vært tissetrengt hadde jeg garantert tisset på meg. Hadde jeg ikke vært på et offentlig sted haddet jeg garantert lagt meg ned på gulvet og rullet frem og tilbake. Jeg var ikke langt i fra.
Altså, dette var morsomt. Sikkert litt morsomt å lese og, men gang dette med 1000 og dere er der jeg var før i dag.
Jeg har ikke ledd så godt på lenge!
Takk Eirik!!!!!! For min første latterkrampegråting i 2009!!
Tren klokken halv 2
Ta sol
Gå ned til sangsalen
Ringe etter pistol
SHIT JEG VIL HA MELK!
Og jeg har glemt alt jeg skulle skrive her.
Herregud, i dag fikk jeg nesten lattersammenbrudd. Det er ikke bare en krampe av latter, eller et kick.
Neinei. dette var sammenbrudd.
Det hele fant sted på Sølvberget, nærmere bestemt Norsk Barnemuseum.
Jeg og Eirik hadde litt for god tid, var litt for trøtte til å gå rundt i byen og litt halvgretne. Så me gikk inn der.
Hvor verdens ekleste mann var og trykte feil på kassen.
Me tok me oss hver vårt spørreskjema, og tok labyrintrunden, JEG EIDE EIRIK. 0 feil ska jeg fortelle dere.
Eirik hadde hele tre feil, og 3 åringen klare til og med dette (bokstavlig lest!!)
Men, for å komme til saken. Me va ferdige me labyrinten og lette febrilskt etter et sted man trengte en lommelykt, det skulle senere vise seg og være "loftet", men det e en aen historie.
Uanz. Så fant me et dukketeatersted. Det va en stor svart boks, hvor ingen kan se inn, en rekke stoler og et bord foran, og noen røde tepper som skjule de som holde dukkene.
Eirik sprang lykkelig inn i boksen og jeg ventet spent utfor... Så dukket det en liten rosa gris, som introduserte seg selv som:
Grisen.
Så fikk plutselig grisen besøk av en and, tror jeg det var.
Grisen og Anden så lengselsfullt på hverandre før de begynte med heftig klining. Me munnen på vidt gap og greier. Tro meg, hadde de hatt tunger, hadde det vært et utrolig grisete (høhø) tungekyss.
Det eirik inni boksen ikke visste om var at det på den tiden hadde begynt og samle seg en rekke nyskjerrige unger og voksne rundt boksen, som trodde dette va en profesjonell forestilling og greier. Kanskje om "blomsten og bien"...
Uansett. Kliningen fortsatte og det begynte og bli litt pinlig. De voksne så litt halvsjokkerte ut, så jeg sprang mot boksen akkurat da Eirik hadde innlevelsen på topp, og jeg sa.
"Ehm, Eirik, det e skikkelig mange unger og voksne som ser på" før jeg sprang vekk mens jeg hylte av latter. FOR MEG SELV. Det og va ganske flaut. Tenk deg en jente på 17 år grinende av latter på et musee fullt av 5 åringer og deres foreldre.
Men Eirik hadde på en eller aen måte ikke hørt min lille advarsel og var på vei mot slutten av sin lille håndseanse. Han skulle akkurat til å toppe det hele med ville sexlyder, da tre gutter ble litt for nærgående og stakk hendene inn i boksen og rett inn i øyet på stakkars, dumme Eirik. Jeg kan se for meg hans sjokkerte ansiktsuttrykk da han flau gikk ut av boksen, forbi alle de måpende voksne og de sjokkerte barna, og jeg kom springende opp på hans side, gråtende av latter. Jeg klarte ikke å holde det inne. Jeg lo og lo. Jeg måtte sitte meg ned. Hadde jeg vært tissetrengt hadde jeg garantert tisset på meg. Hadde jeg ikke vært på et offentlig sted haddet jeg garantert lagt meg ned på gulvet og rullet frem og tilbake. Jeg var ikke langt i fra.
Altså, dette var morsomt. Sikkert litt morsomt å lese og, men gang dette med 1000 og dere er der jeg var før i dag.
Jeg har ikke ledd så godt på lenge!
Takk Eirik!!!!!! For min første latterkrampegråting i 2009!!
Gledelig nyhet
Hallo, se for dere dette
Klokken er ca 2.10 om natten. Jeg måtte på do. Me (siden jeg alltid får det for meg at jeg blir overvåket av et kamera(ser dere, jeg e den fødte kjendis)) e nede i kjellerstuen. Jeg har lagt i fra meg mine to bestevenner på rommet, macen og iphonen. Ingen hjelp fra e hvertfall. Jeg måtte skikkelig på do, og tenkte på Australia og nyttår og kafé mens jeg satt der (ja, jeg vet dette egentlig e tabu). Og jeg var så lykkelig over å ha fått tømme min blære at jeg helt glemte det faktum at jeg trengte : DORULL.
Jeg ble mildt sagt irritert på meg selv, jeg så meg rundt, i skuffer og hyller. Egentlig så e det bare en hylle der, men jeg så på den, og det va bare tomme doruller der. For noen dager siden hadde jeg kjøpt en hel 6pakning me dorull, og sien jeg har vært alene til nå, VISSTE jeg den ikke var brukt. Hvordan kunne jeg glemme å bære noen ned (ok, det e lett og svare på, jeg har bare oppholdt meg oppe på grunn av min frykt for innbruddstyv (den dukke opp om kvelden, slapp av, alle har den) derfor har jeg ikke giddet å bære ned dorull, når ingen trenge dorull!).
KJEMPE irritert var jeg på meg selv. DETTE E TOTALKATASTROFE.
men så! Så løftet jeg mitt blikk, gjorde et lite hopp av glede da mitt harde irriterte blikk gled over til to frydefulle, glinsende øyne da de opprette kontakt med en hvit, rund og myk, NYINNKJØPT dorull som bare lyyyste opp rommet. HVORDAN hade jeg latt være og merke den før nå? Den simpelthen skinte etter å hjelpe Kaja i nød. Vel. Så lo jeg litt for meg selv da jeg stod og vasket hendene.
Små gleder folkens. Små gleder!
JTM.
Totalt ut av sammenheng, men det e dedikert til kenguruballenes dronning<3
Klokken er ca 2.10 om natten. Jeg måtte på do. Me (siden jeg alltid får det for meg at jeg blir overvåket av et kamera(ser dere, jeg e den fødte kjendis)) e nede i kjellerstuen. Jeg har lagt i fra meg mine to bestevenner på rommet, macen og iphonen. Ingen hjelp fra e hvertfall. Jeg måtte skikkelig på do, og tenkte på Australia og nyttår og kafé mens jeg satt der (ja, jeg vet dette egentlig e tabu). Og jeg var så lykkelig over å ha fått tømme min blære at jeg helt glemte det faktum at jeg trengte : DORULL.
Jeg ble mildt sagt irritert på meg selv, jeg så meg rundt, i skuffer og hyller. Egentlig så e det bare en hylle der, men jeg så på den, og det va bare tomme doruller der. For noen dager siden hadde jeg kjøpt en hel 6pakning me dorull, og sien jeg har vært alene til nå, VISSTE jeg den ikke var brukt. Hvordan kunne jeg glemme å bære noen ned (ok, det e lett og svare på, jeg har bare oppholdt meg oppe på grunn av min frykt for innbruddstyv (den dukke opp om kvelden, slapp av, alle har den) derfor har jeg ikke giddet å bære ned dorull, når ingen trenge dorull!).
KJEMPE irritert var jeg på meg selv. DETTE E TOTALKATASTROFE.
men så! Så løftet jeg mitt blikk, gjorde et lite hopp av glede da mitt harde irriterte blikk gled over til to frydefulle, glinsende øyne da de opprette kontakt med en hvit, rund og myk, NYINNKJØPT dorull som bare lyyyste opp rommet. HVORDAN hade jeg latt være og merke den før nå? Den simpelthen skinte etter å hjelpe Kaja i nød. Vel. Så lo jeg litt for meg selv da jeg stod og vasket hendene.
Små gleder folkens. Små gleder!
JTM.
Totalt ut av sammenheng, men det e dedikert til kenguruballenes dronning<3
torsdag, januar 01, 2009
Nyttår og sånn
Wow, shit for et år.
Shit for en feiring!
Dette har vært et kjempeherligmystiskstiligutfordrendeannerledesverdensbesteår!
Klarte du og lese det?
SHIT for en feiring. Det e det sykeste jeg har vært me på. Det e på en måte sånn mitt år skal bli. TA DET SOM DET KOMME.
Og det gjorde me jammen og. Me tok utfordringer, me gikk, me var tålmodige, me va glade, me lagde ALT gøy.
Det heløe begynte hos Lea, der jg kom litt tidlig. Me satt i en vinduskarm i Gamle Stavanger og hilste "Godt nyttår" til de som gikk forbi. Det ble mange kjekke responser. Så begynte huset og fulle seg opp, stikkord e : Britney, hvitløk, Fridas fantastiske mat og aioli også kalt HeiOli, spy i gangen (nei, det var ikke mitt), morsomt me snop, ute på røykestedet me alle sammen, der me hadde allsang med Frida på gitar og ingen kunne teksten, JOLENE, meg og Malin danste under glinsglanse ting, til Abbas Dancing Queen, og me koste oss. Så ble klokken halv tolv og me måtte videre, enten byhaugen eller til Vålandstårnet. Det endte me at meg, Caroline, Eirik og Peder gikk langs løkkeveien klokken fem på tolv, noe me syntes va dødsmorsomt, og Eirik forkastelig.
Klokken tolv spratt me Champagnen, hilste mange folk Godt nyttår og så på fyrverkeri me St.Olav, der med Elixia.
MEN DET STOPTE IKKE DER!!
Me gikk videre, ÅJADDA. Me var ikke trøtte, eller mette. Me gikk over en bro der me møtte en veldig full Øyvind, så gikk me videre til Eiriks venn som hadde en knurrende hund, men veldig søt. Og der gikk me på do. Det va bra. Selv om grinden va ganske vanskelig. Men den "maka sence" etterhvert. Så begynte me på det som skulle vise seg og bli en lang tur. Eirik leda ann, me Caroline bak. Meg og peder ca 2 minutter bak. eller 1. Me snakte om dverger og geriatrisk avdeling, og litt aent, jeg tror me gikk i tre kvarter, så la me oss ned på en gressslette FORBI gamlestadion. Me hadde gått fra Våland til Stokka/tasta. Me fant ikke huset, men så plutselig va det der!!!
Så gikk me inn, hilste på mange voksne damer og menn. Veldig fascinerende. Meg og Caro stjal aids-drikke, av skitne glass, me viste kenguru-ballene hun hade fått i posten, me gikk på doen og veltet potteplanter og Caro stjal en fliseklemme, Peder rakk og bli rimelig full på rabarbravinen han hadde fått av magnus som hadde fått ann av naboen. Så snakte me me masse rare menn og damer, som va morsomt. Særlig han som va veldig full og 29 år. Han va en skrue. Han likte jammen meg kengeru ballene. Også va det en Spelar der, han hadde vært i United States of America, jobde me autister og lærte meg litt av hvert, om forskjellen på fløyel og velour, og om klemmer og flere ting som jeg ikke huske.
Så gikk meg og Caro ut, og plutselig kom det en stor hund løpende mot oss, så me slapp den og en etterfølgende hund inn i huset. Heldigvis bodde de der! Så gikk me og inn. Så lukte døren seg opp og ut av munnen min kom det et gjennkjennede brøl. For damen som stod der va ingen ringere enn frisøren på Rogaland Teater. Me lo og snakte og snøvlet begge to, før meg og caroline stakk inn på doen igjen. Der lo me godt. Så gikk me tilbake, snakte me JOHN tha trommiz, og litt andre. Så bestemte me oss for å begynne og gå hjemmover, klokken va tross alt kvart over 4! Så me begynte turen, på hver vår side av Eirik, som snakte som en full han og jaffal. Me gikk, og gikk, helt til me kom til Shellen. Der va det to bartemenn, som me kjøpte baconpølser av, og me flørta vilt me de ekle mennene. Jg tror egentlig de va litt fulle de og. Men pølsen va det beste me hadde smakt, sammen me Cola. Så spiste me masse og lenge. Så skilte me lag me eirik, og gikk langs løkkeveien IGJEN! Der fant me en julestemningsbutikk, en paraply me prikker, en butikk som va veldig dårlig med reklame og lys g plakater, og fargematching og me lo godt og koste oss. Så stakk me ned til sangsalen hentet Carolines ting, og danste i en runding til vær kjære sang, lo godt av kenguruballene og koste oss. Klokken var kvart over 5 da me gikk gjennom breiavannet og me ropte inn nyåret. BYEN LAGDE EKKO.
Kan du si at du har lagd ekko i Stavanger? Det kan me!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Så gikk me hjemmover og snakte om den fantastiske natten og masse tull og tøys, fikk en melding av Eirik.
O, SHIT! Nå kom sangen til meg og Caroline på radioen!!!!!!!
<3 JEg tenker på deg!
Det er masse jeg har glemt å nevne nå, som at jeg spilte inngangsmelodi til alle som kom til Lea i begynnelsen. De hadde nemlig et piano i gangen og en lang gang, sånn som i "tre nøtter til Askepott" så jeg spilte Cherio, kanskje ikke like romantisk, men veldig bra.
Jeg har heller ikke sagt at me vurderte og låse oss inn på Ledaal og ha nach der, me ble invitert på sån ca 3 nach av ukjente folk på veien hjem, og jeg vinkte til en bil som stoppet rett bak oss. Eller at Eirik jogget på løkkeveien!
Dette e garantert et nyttår jeg vil huske!!:)
Håpe dere hadde det like kult da!! LEV LIVET!




Shit for en feiring!
Dette har vært et kjempeherligmystiskstiligutfordrendeannerledesverdensbesteår!
Klarte du og lese det?
SHIT for en feiring. Det e det sykeste jeg har vært me på. Det e på en måte sånn mitt år skal bli. TA DET SOM DET KOMME.
Og det gjorde me jammen og. Me tok utfordringer, me gikk, me var tålmodige, me va glade, me lagde ALT gøy.
Det heløe begynte hos Lea, der jg kom litt tidlig. Me satt i en vinduskarm i Gamle Stavanger og hilste "Godt nyttår" til de som gikk forbi. Det ble mange kjekke responser. Så begynte huset og fulle seg opp, stikkord e : Britney, hvitløk, Fridas fantastiske mat og aioli også kalt HeiOli, spy i gangen (nei, det var ikke mitt), morsomt me snop, ute på røykestedet me alle sammen, der me hadde allsang med Frida på gitar og ingen kunne teksten, JOLENE, meg og Malin danste under glinsglanse ting, til Abbas Dancing Queen, og me koste oss. Så ble klokken halv tolv og me måtte videre, enten byhaugen eller til Vålandstårnet. Det endte me at meg, Caroline, Eirik og Peder gikk langs løkkeveien klokken fem på tolv, noe me syntes va dødsmorsomt, og Eirik forkastelig.
Klokken tolv spratt me Champagnen, hilste mange folk Godt nyttår og så på fyrverkeri me St.Olav, der med Elixia.
MEN DET STOPTE IKKE DER!!
Me gikk videre, ÅJADDA. Me var ikke trøtte, eller mette. Me gikk over en bro der me møtte en veldig full Øyvind, så gikk me videre til Eiriks venn som hadde en knurrende hund, men veldig søt. Og der gikk me på do. Det va bra. Selv om grinden va ganske vanskelig. Men den "maka sence" etterhvert. Så begynte me på det som skulle vise seg og bli en lang tur. Eirik leda ann, me Caroline bak. Meg og peder ca 2 minutter bak. eller 1. Me snakte om dverger og geriatrisk avdeling, og litt aent, jeg tror me gikk i tre kvarter, så la me oss ned på en gressslette FORBI gamlestadion. Me hadde gått fra Våland til Stokka/tasta. Me fant ikke huset, men så plutselig va det der!!!
Så gikk me inn, hilste på mange voksne damer og menn. Veldig fascinerende. Meg og Caro stjal aids-drikke, av skitne glass, me viste kenguru-ballene hun hade fått i posten, me gikk på doen og veltet potteplanter og Caro stjal en fliseklemme, Peder rakk og bli rimelig full på rabarbravinen han hadde fått av magnus som hadde fått ann av naboen. Så snakte me me masse rare menn og damer, som va morsomt. Særlig han som va veldig full og 29 år. Han va en skrue. Han likte jammen meg kengeru ballene. Også va det en Spelar der, han hadde vært i United States of America, jobde me autister og lærte meg litt av hvert, om forskjellen på fløyel og velour, og om klemmer og flere ting som jeg ikke huske.
Så gikk meg og Caro ut, og plutselig kom det en stor hund løpende mot oss, så me slapp den og en etterfølgende hund inn i huset. Heldigvis bodde de der! Så gikk me og inn. Så lukte døren seg opp og ut av munnen min kom det et gjennkjennede brøl. For damen som stod der va ingen ringere enn frisøren på Rogaland Teater. Me lo og snakte og snøvlet begge to, før meg og caroline stakk inn på doen igjen. Der lo me godt. Så gikk me tilbake, snakte me JOHN tha trommiz, og litt andre. Så bestemte me oss for å begynne og gå hjemmover, klokken va tross alt kvart over 4! Så me begynte turen, på hver vår side av Eirik, som snakte som en full han og jaffal. Me gikk, og gikk, helt til me kom til Shellen. Der va det to bartemenn, som me kjøpte baconpølser av, og me flørta vilt me de ekle mennene. Jg tror egentlig de va litt fulle de og. Men pølsen va det beste me hadde smakt, sammen me Cola. Så spiste me masse og lenge. Så skilte me lag me eirik, og gikk langs løkkeveien IGJEN! Der fant me en julestemningsbutikk, en paraply me prikker, en butikk som va veldig dårlig med reklame og lys g plakater, og fargematching og me lo godt og koste oss. Så stakk me ned til sangsalen hentet Carolines ting, og danste i en runding til vær kjære sang, lo godt av kenguruballene og koste oss. Klokken var kvart over 5 da me gikk gjennom breiavannet og me ropte inn nyåret. BYEN LAGDE EKKO.
Kan du si at du har lagd ekko i Stavanger? Det kan me!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Så gikk me hjemmover og snakte om den fantastiske natten og masse tull og tøys, fikk en melding av Eirik.
O, SHIT! Nå kom sangen til meg og Caroline på radioen!!!!!!!
<3 JEg tenker på deg!
Det er masse jeg har glemt å nevne nå, som at jeg spilte inngangsmelodi til alle som kom til Lea i begynnelsen. De hadde nemlig et piano i gangen og en lang gang, sånn som i "tre nøtter til Askepott" så jeg spilte Cherio, kanskje ikke like romantisk, men veldig bra.
Jeg har heller ikke sagt at me vurderte og låse oss inn på Ledaal og ha nach der, me ble invitert på sån ca 3 nach av ukjente folk på veien hjem, og jeg vinkte til en bil som stoppet rett bak oss. Eller at Eirik jogget på løkkeveien!
Dette e garantert et nyttår jeg vil huske!!:)
Håpe dere hadde det like kult da!! LEV LIVET!
fredag, desember 26, 2008
Selvstendige Kaja
Wow, så imponert jeg er over meg selv.
I dag har jeg ordnet alt selv. HELT ALENE.
Jeg har tatt båten hjem fra haugesund ALENE.
Før det fant jeg ut hvor og når båten gikk. ALENE
Jeg pakket ALENE.
Jeg satt på båten, rakk så vidt bussen hvor jeg satt ALENE med bussjåføren og vi hadde en koselig prat. Wow.
Så kom jeg hjem, åpnet en gave og tok av alarmen ALENE.
Nå sitter jeg foran tven- har fyr i peisen og har spist hjemmelaget torskefilet og poteter, ALENE.
Og jeg elsker det.
ALENE<3
Men la dere merke til at jeg har fyrt i peisen!
Herregud, jeg imponerer meg selv.
I tillegg så bare kjørte jeg smoothiemaskinen i gang med blåbær, is og peanøttsmør og det va DØDSGODT:
Jeg har også sett The Hills, Byterminalen og The devil wear prada nå. men jeg vurdere og sette på Heroes eller noe aent.
Jeg kan jo og nevne at jeg har fått GITAR til jul som jeg nå like og dra frem i ny og ne. Jeg har "lært" noen sanger og akkorder.
Her e de:
I´m Yours
Smile
Littlest things
If u seek Amy
MER SKA DET BLI
JTMJTM
I dag har jeg ordnet alt selv. HELT ALENE.
Jeg har tatt båten hjem fra haugesund ALENE.
Før det fant jeg ut hvor og når båten gikk. ALENE
Jeg pakket ALENE.
Jeg satt på båten, rakk så vidt bussen hvor jeg satt ALENE med bussjåføren og vi hadde en koselig prat. Wow.
Så kom jeg hjem, åpnet en gave og tok av alarmen ALENE.
Nå sitter jeg foran tven- har fyr i peisen og har spist hjemmelaget torskefilet og poteter, ALENE.
Og jeg elsker det.
ALENE<3
Men la dere merke til at jeg har fyrt i peisen!
Herregud, jeg imponerer meg selv.
I tillegg så bare kjørte jeg smoothiemaskinen i gang med blåbær, is og peanøttsmør og det va DØDSGODT:
Jeg har også sett The Hills, Byterminalen og The devil wear prada nå. men jeg vurdere og sette på Heroes eller noe aent.
Jeg kan jo og nevne at jeg har fått GITAR til jul som jeg nå like og dra frem i ny og ne. Jeg har "lært" noen sanger og akkorder.
Her e de:
I´m Yours
Smile
Littlest things
If u seek Amy
MER SKA DET BLI
JTMJTM
mandag, desember 22, 2008
Hujuuuu
Juhuuuuuuu!!
Er det liv i dere?
Vet dere hva? Leppene mine har størknet igjen. Ikke bare det, men jeg har etteleraent som sitter fast i jekslene mine, og det har plagd meg i hele dag.
Men egentlig har jeg mye viktigere ting å tenke på enn det. Jeg burde tenke ut julegaver til familie og venner. jeg har ikke gjort det enda, og jeg burde pakke og rydde, for i morgen drar jeg til Haugesund. Også burde jeg slappe av. Men så burde jeg gå rundt på julegaveleveringsrunde og gi gaver, det har jeg ikke gjort, og jeg burde skrevet en mail eller 9. Men pyttsann.
DET e FERIE.
Jeg har en liten gladmelding til alle dere faste lesere, og ikke faste lesere for den saks skyld. Dere leser en kjendis blogg.
Jeg er herved kommet et skritt nærmere mitt mål. I går var jeg, den peneste, kuleste jenta i hele verden, på riksdekkende kanal, NRK 1!! Ja, jeg har faktisk på en måte vært på besøk i vær eneste stue i hele Norge som vet når og hvor en skal rette sitt blikk mot skjermen! Kan du si at du har gjort det kanskje. Eller det var på en måte ikke meg. Det var Helga Midtvonten Grossenpuppen, men hun er jo blitt en del av meg, så jo, jeg var altså på tv.
Jeg savner litt og kunne gjemme meg bak hennes kule ytre. De røde kinnene, store puppene og de kule budeieflettene. Hun var en herlig person og kjenne, og på en måte føler jeg at hun er en del av meg. Akkurat som at jeg består av mange forskjellige personer. Kanskje dypt der inne finnes det en Emo-Kaja?
Dere må for all del ikke tro at Helga var emo. Hun var ikke smart nok til å tenke slike destruktive tanker. JEg mener, for å kunne være deprimert så må en jo ha tenkt en del gjennom saker og ting? Kanskje en overanalyserer alt en selv gjør, og var det en ting Helga kunne gjort mer av så var det det. Men hun liker bedre og bare svinge på golfkøllen og synge ballen i mål. Hun e ganske kul, jeg e glad for at hun finnes.
Helga minner meg om O´helga natt. Det e egentlig en veldig fin sang. Selv om jeg før hatet navn som Olga og Helga, så e det blitt litt kult. Ja, det e definitivt blitt mye kulere enn det det var før. Helga e kult. Kanskje ungen min ska hete Helga. Nei, det va å dra ann et par hakk for langt... Jeg får sørfe litt rundt på Facebook og se på navn der. Ikke at jeg venter barn...
På Facebook ruller det inn event som "jeg som skal se Askepott og tre nøtter" (ja, feil skrevet!), "nyttårsaften" og "julaften". Greit nok, jeg skal jo feire det, men ikke sammen me de folkene i den gruppen, og av hvilken teit grunn skulle de ha brydd seg om jeg skulle det eller ei? Jeg fatter ikke helt vitsen me de gruppene..
Men jeg like fortsatt facebook.
Håper for deres skyld at jeg har tenkt å skrive en litt mer julete innlegg (et innlegg, jeg gidde ikke rette det opp) føronsdag.
Men God jul jaffal!
Er det liv i dere?
Vet dere hva? Leppene mine har størknet igjen. Ikke bare det, men jeg har etteleraent som sitter fast i jekslene mine, og det har plagd meg i hele dag.
Men egentlig har jeg mye viktigere ting å tenke på enn det. Jeg burde tenke ut julegaver til familie og venner. jeg har ikke gjort det enda, og jeg burde pakke og rydde, for i morgen drar jeg til Haugesund. Også burde jeg slappe av. Men så burde jeg gå rundt på julegaveleveringsrunde og gi gaver, det har jeg ikke gjort, og jeg burde skrevet en mail eller 9. Men pyttsann.
DET e FERIE.
Jeg har en liten gladmelding til alle dere faste lesere, og ikke faste lesere for den saks skyld. Dere leser en kjendis blogg.
Jeg er herved kommet et skritt nærmere mitt mål. I går var jeg, den peneste, kuleste jenta i hele verden, på riksdekkende kanal, NRK 1!! Ja, jeg har faktisk på en måte vært på besøk i vær eneste stue i hele Norge som vet når og hvor en skal rette sitt blikk mot skjermen! Kan du si at du har gjort det kanskje. Eller det var på en måte ikke meg. Det var Helga Midtvonten Grossenpuppen, men hun er jo blitt en del av meg, så jo, jeg var altså på tv.
Jeg savner litt og kunne gjemme meg bak hennes kule ytre. De røde kinnene, store puppene og de kule budeieflettene. Hun var en herlig person og kjenne, og på en måte føler jeg at hun er en del av meg. Akkurat som at jeg består av mange forskjellige personer. Kanskje dypt der inne finnes det en Emo-Kaja?

Dere må for all del ikke tro at Helga var emo. Hun var ikke smart nok til å tenke slike destruktive tanker. JEg mener, for å kunne være deprimert så må en jo ha tenkt en del gjennom saker og ting? Kanskje en overanalyserer alt en selv gjør, og var det en ting Helga kunne gjort mer av så var det det. Men hun liker bedre og bare svinge på golfkøllen og synge ballen i mål. Hun e ganske kul, jeg e glad for at hun finnes.
Helga minner meg om O´helga natt. Det e egentlig en veldig fin sang. Selv om jeg før hatet navn som Olga og Helga, så e det blitt litt kult. Ja, det e definitivt blitt mye kulere enn det det var før. Helga e kult. Kanskje ungen min ska hete Helga. Nei, det va å dra ann et par hakk for langt... Jeg får sørfe litt rundt på Facebook og se på navn der. Ikke at jeg venter barn...
På Facebook ruller det inn event som "jeg som skal se Askepott og tre nøtter" (ja, feil skrevet!), "nyttårsaften" og "julaften". Greit nok, jeg skal jo feire det, men ikke sammen me de folkene i den gruppen, og av hvilken teit grunn skulle de ha brydd seg om jeg skulle det eller ei? Jeg fatter ikke helt vitsen me de gruppene..
Men jeg like fortsatt facebook.
Håper for deres skyld at jeg har tenkt å skrive en litt mer julete innlegg (et innlegg, jeg gidde ikke rette det opp) føronsdag.
Men God jul jaffal!
torsdag, desember 18, 2008
Jeg hadde aldri trodd at jg skulle sitte hjemme og se på "Days of or lifes", but i guess, det skjer når man har sett ferdig alle mulige serier, har blitt forkjølt og forsove seg til skolen.
Jeg leste gjennom noen innlegg jeg skreiv i vår, det var ganske gøy. Jeg er glad jeg har blogg, slik at jeg kan lese gjennom ting jeg har skrevet før og huske ting jeg kanskje hadde glemt.
I dag er det ant siste dag før juleferien starte. Jeg glede meg til fri og ro, men før jeg kan få det har jeg masse som ska skje. Først av alt så ska jeg ha en prøve i morgen i samfunnsøkonomi, og jeg har det alt for travelt idag til å kunne øve. I tillegg har jeg vondt i hode, helt tett nese og en forestiling og spille. Jeg skulle ønske jeg kunne gå i kirken me skolen, men det kræsje med forestillingen, så jeg kan ikke det. Det e liksom litt av julestemningen. Etter forestillingen så ska jeg avgårde til jæren og se Mamma mia, High School Musical, spise grøt, se Chicago, Moulin Rouge og andre kjekke filmer! Så dagen etter må jeg rett til teateret, spille forestilling, så henge i sangsalen. Dagen etter ska jeg jobbe på Ledaal, FEEL FREE TO VISIT!:)!
Så akkurat nå e jeg helt ut av telling, og jeg har ikke peiling på hvilke julegaver eg mangle, men jeg vet det er en del! Jeg får gjøre det i morgen og på søndag. JEG MÅ.
Jeg føle at jeg bare skrive masse tull på bloggen for tiden som hverken e gøy for meg, eller dere og lese senere. Jeg må skjerpe meg.
Så hva kan jeg fortelle dere som e gøy?
Ok, jeg kan fortelle dere om i sommer da jeg var i New York i sommer.
Familien min og jeg befant oss i i Chinatown og ville videre til et aent strøk. Så me tenkte, me gjør som alle andre, me tar en taxi. Skulle tro det skulle være lett i selveste NY, taxijungelen der det er mer taxier enn innbyggere, men neida, me fikk ikke tak i noen. Enten var de opptatt, overså oss, eller så var et på vei til et oppdrag. Så me endte med å gå en stund.
MEN så hørte me plutselig at mamma begynte og rope og vinke mot en svart taxi. Jeg reagerte på at taxien var en annen farge, men mamma lot seg ikke stoppe for det. Den kjørte ca en meter i fra oss, og mamma vinket iherdig og sprang på siden. Mannen som satt i bilen stirret skremt og mistenksomt på henne før han kjørte videre men ikke så fort at meg og pappa akkurat fikk tid til å lese at det stod "Emergency Donor car" på siden. Plutselig forstod me den skremte mannen som antakeligvis trodde mamma va en bergensk mafia, som prøvde og kidnappe en nyre eller et hjerte!
Mamma ble dødsflau og syntes IKKE det var morsomt når me tok det opp de neste 3 ukene!
Mamma e best<3
Jeg leste gjennom noen innlegg jeg skreiv i vår, det var ganske gøy. Jeg er glad jeg har blogg, slik at jeg kan lese gjennom ting jeg har skrevet før og huske ting jeg kanskje hadde glemt.
I dag er det ant siste dag før juleferien starte. Jeg glede meg til fri og ro, men før jeg kan få det har jeg masse som ska skje. Først av alt så ska jeg ha en prøve i morgen i samfunnsøkonomi, og jeg har det alt for travelt idag til å kunne øve. I tillegg har jeg vondt i hode, helt tett nese og en forestiling og spille. Jeg skulle ønske jeg kunne gå i kirken me skolen, men det kræsje med forestillingen, så jeg kan ikke det. Det e liksom litt av julestemningen. Etter forestillingen så ska jeg avgårde til jæren og se Mamma mia, High School Musical, spise grøt, se Chicago, Moulin Rouge og andre kjekke filmer! Så dagen etter må jeg rett til teateret, spille forestilling, så henge i sangsalen. Dagen etter ska jeg jobbe på Ledaal, FEEL FREE TO VISIT!:)!
Så akkurat nå e jeg helt ut av telling, og jeg har ikke peiling på hvilke julegaver eg mangle, men jeg vet det er en del! Jeg får gjøre det i morgen og på søndag. JEG MÅ.
Jeg føle at jeg bare skrive masse tull på bloggen for tiden som hverken e gøy for meg, eller dere og lese senere. Jeg må skjerpe meg.
Så hva kan jeg fortelle dere som e gøy?
Ok, jeg kan fortelle dere om i sommer da jeg var i New York i sommer.
Familien min og jeg befant oss i i Chinatown og ville videre til et aent strøk. Så me tenkte, me gjør som alle andre, me tar en taxi. Skulle tro det skulle være lett i selveste NY, taxijungelen der det er mer taxier enn innbyggere, men neida, me fikk ikke tak i noen. Enten var de opptatt, overså oss, eller så var et på vei til et oppdrag. Så me endte med å gå en stund.
MEN så hørte me plutselig at mamma begynte og rope og vinke mot en svart taxi. Jeg reagerte på at taxien var en annen farge, men mamma lot seg ikke stoppe for det. Den kjørte ca en meter i fra oss, og mamma vinket iherdig og sprang på siden. Mannen som satt i bilen stirret skremt og mistenksomt på henne før han kjørte videre men ikke så fort at meg og pappa akkurat fikk tid til å lese at det stod "Emergency Donor car" på siden. Plutselig forstod me den skremte mannen som antakeligvis trodde mamma va en bergensk mafia, som prøvde og kidnappe en nyre eller et hjerte!
Mamma ble dødsflau og syntes IKKE det var morsomt når me tok det opp de neste 3 ukene!
Mamma e best<3
søndag, desember 14, 2008
Jeg er din, og du er min
I dag var jeg på konsert i kirken med mamma og hennes venninne. Det var fint, særlig når jeg kunne forstå hva den tyske teksten betydde for noe.
Ellers har helgen min vært veldig veldig bra. Jeg har ikke helt komt inn i julestemningen, jeg har allerede spist opp min adventskalenderen noe jeg aaaaaaaaaaldri pleier og gjøre. Og det er helt sant.
Denne uken tror jeg blir bra, om jeg ser bortifra at jeg har en prøve på fredag, dagen me slutte på skolen, og at jeg går glipp av kirkesamlingen i Domkirken, fordi jeg må spille forestilling. Jeg vil også se Vera når hun synger. Det e det som gir meg julestemning.
Jeg har skrevet ønskeliste nå, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg om jeg ikke hadde tatt en titt på Karens ønskeliste. Så takk Karen.
Bloggingen min for tiden e bare helt på jorde, klin kokos, faderullantull, og jeg vet egentlig ikke hva det er.
Kanskje fingrene mine har kreft..?
-BANK I BORDET.
Hehe, en gang så lurte jeg lillesøsteren min til å tro at når en banker 6 ganger i bordet, så kommer det en ikke ville skulle skje, til å skje. Det var veldig morsomt, for da hadde hun nettopp banket omtrent 9 ganger i bordet, fordi vi satt i et fly, og snakket om flystyrt og hun har flyskrekk. En aen gang så lurte jeg henne til å tro at åpningsmelodien i Løvenes Konge var den arabiske versjonen av Fade Jakob. HAHA.
NOK OM MEG:
Jeg vil ha sjokolade
Ellers har helgen min vært veldig veldig bra. Jeg har ikke helt komt inn i julestemningen, jeg har allerede spist opp min adventskalenderen noe jeg aaaaaaaaaaldri pleier og gjøre. Og det er helt sant.
Denne uken tror jeg blir bra, om jeg ser bortifra at jeg har en prøve på fredag, dagen me slutte på skolen, og at jeg går glipp av kirkesamlingen i Domkirken, fordi jeg må spille forestilling. Jeg vil også se Vera når hun synger. Det e det som gir meg julestemning.
Jeg har skrevet ønskeliste nå, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg om jeg ikke hadde tatt en titt på Karens ønskeliste. Så takk Karen.
Bloggingen min for tiden e bare helt på jorde, klin kokos, faderullantull, og jeg vet egentlig ikke hva det er.
Kanskje fingrene mine har kreft..?
-BANK I BORDET.
Hehe, en gang så lurte jeg lillesøsteren min til å tro at når en banker 6 ganger i bordet, så kommer det en ikke ville skulle skje, til å skje. Det var veldig morsomt, for da hadde hun nettopp banket omtrent 9 ganger i bordet, fordi vi satt i et fly, og snakket om flystyrt og hun har flyskrekk. En aen gang så lurte jeg henne til å tro at åpningsmelodien i Løvenes Konge var den arabiske versjonen av Fade Jakob. HAHA.
NOK OM MEG:
Jeg vil ha sjokolade
torsdag, desember 11, 2008
I morra
Ja, i morra som det var i går, eller i dag som jeg liker og kalle det, så fikk jeg gjort alt og mer!!
Jeg var med Alex-dundra på kafé, jeg møtte Caroline og Peder, jeg sendte ikke julegaver da, men jeg er usikker på om jeg skal det. Det er uansett for sent, og det koster mye.
Jeg kjøpte ballkjole, og jeg er allerede veldig glad i den. Den e dødskul, og ingen komme til å ha lik. Selv om jeg skulle ønske den kanskje var litt mer som askepotts ballkjole i Tre nøtter til askepott, og ikke så mye en Ariel kjole, så er jeg glad i den. Og den kostet 500 kroner mindre enn den andre jeg fant. faktisk 600 siden jeg fikk 100 kroner avslag, og damen skal finne en veske hun har til meg. Det blir spennende.
Så nå kommer jeg, Mira og Ida til å bli de kuleste på heeele ballet. Det hadde me vært uansett da.
Nå er det bare og få sydd den inn og opp både her og der og everywhere, finne sko, strømpebukse, øredobber, smykker og kjoler, så er jeg klar til niendejanuar, som skal bli verdens kuleste ball.
Så nå sitter jeg på rommet mitt hører på merksnodig musikk og mekker på julegavene. Det er gøy, men jeg får vondt i ryggen av å sitte på gulvet. MEN DET ER VARMT PÅ GULVET.
og det e det som telle mest.
Jo, jeg har altså en stamkafé, jeg sie ikke hvilken for da komme bare gærne stalkers og prøve å bli min venn når jeg er der. Men altså, den har billig mat (i forhold til andre steder!!), god og sunn mat, økologisk, myke sofaer, kjekke folk og røykehjørne ute med varme på, om du ønske det... Også e det bare bra. Jaffal når du har me deg kjekke mennesker der.
Gjette du hvilken?
Jeg var med Alex-dundra på kafé, jeg møtte Caroline og Peder, jeg sendte ikke julegaver da, men jeg er usikker på om jeg skal det. Det er uansett for sent, og det koster mye.
Jeg kjøpte ballkjole, og jeg er allerede veldig glad i den. Den e dødskul, og ingen komme til å ha lik. Selv om jeg skulle ønske den kanskje var litt mer som askepotts ballkjole i Tre nøtter til askepott, og ikke så mye en Ariel kjole, så er jeg glad i den. Og den kostet 500 kroner mindre enn den andre jeg fant. faktisk 600 siden jeg fikk 100 kroner avslag, og damen skal finne en veske hun har til meg. Det blir spennende.
Så nå kommer jeg, Mira og Ida til å bli de kuleste på heeele ballet. Det hadde me vært uansett da.
Nå er det bare og få sydd den inn og opp både her og der og everywhere, finne sko, strømpebukse, øredobber, smykker og kjoler, så er jeg klar til niendejanuar, som skal bli verdens kuleste ball.
Så nå sitter jeg på rommet mitt hører på merksnodig musikk og mekker på julegavene. Det er gøy, men jeg får vondt i ryggen av å sitte på gulvet. MEN DET ER VARMT PÅ GULVET.
og det e det som telle mest.
Jo, jeg har altså en stamkafé, jeg sie ikke hvilken for da komme bare gærne stalkers og prøve å bli min venn når jeg er der. Men altså, den har billig mat (i forhold til andre steder!!), god og sunn mat, økologisk, myke sofaer, kjekke folk og røykehjørne ute med varme på, om du ønske det... Også e det bare bra. Jaffal når du har me deg kjekke mennesker der.
Gjette du hvilken?
onsdag, desember 10, 2008
Jeg skal få en dag i morra!
Og den skal inneholde mye.
Jeg skal hente julegaveplanene mine så fort som mulig. Husk penger
Se på ballkjoler, før du finner ut at den du fant faktisk var unik, og at den er verdt hvert minste øre.
Gå og få ut energi fra gårsdagen på Elixia.
Øve til mattetentamen med Susanne!
Gjøre ferdig og sende julegaver.
IKKE spille forestilling:)!
Er vi ikke hotte?

Jeg skal hente julegaveplanene mine så fort som mulig. Husk penger
Se på ballkjoler, før du finner ut at den du fant faktisk var unik, og at den er verdt hvert minste øre.
Gå og få ut energi fra gårsdagen på Elixia.
Øve til mattetentamen med Susanne!
Gjøre ferdig og sende julegaver.
IKKE spille forestilling:)!
Er vi ikke hotte?
tirsdag, desember 09, 2008
DAG
KAJA
FIKK
6
PÅ
MATTEPRØVEN
OG
ER
DØDSGLAD!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
MEN
I
MORGEN
ER
DET
FRANSKTENTAMEN.
ÆSJ
MEN
SÅ
BÆRER
DET
AVSTED
TIL
JÆREN
HIPP HURRA
FIKK
6
PÅ
MATTEPRØVEN
OG
ER
DØDSGLAD!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
MEN
I
MORGEN
ER
DET
FRANSKTENTAMEN.
ÆSJ
MEN
SÅ
BÆRER
DET
AVSTED
TIL
JÆREN
HIPP HURRA
mandag, desember 08, 2008
HALLO
Jeg har hatt en tentamen, og når jeg da skulle lese gjennom en tidligere tentamen som jeg skreiv i vår. Det som var veldig morsomt var at jeg hadde skrevet noe som Anja har lært oss. I 1.klasse sa hun alltid at me måtte bare få i gang skrivingen, bli varme, og at me skulle skrive akkurat det som falt oss inn der og da. Så det gjorde jeg da i april, og det var utrolig morsomt og finne igjen nå. Jeg skrev om gutter og regnbuen og enhjørninger og fri og prinsesser og så og si alt vi ikke får lov til å skrive om på tentamen.
Jeg har mistet min Rosebud og er litt lei meg for det. akkurat når jeg begynte og bli så glad i den. Mine lepper har blitt tørre igjen. Det e ikke så kult. I natt så fikk jeg ikke sove, så i morgen er planen min og stå opp tidlig, sånn at døgnet ikke blir snudd, så skal jeg til byen, ordne noe julegavetull for så å dra til Vilde og gjøre julegavene mer ferdig. Jeg skal og se en fransk film, prøve og lese litt fransk, sånn at jeg kommer litt inni det. HERREGUD, at jeg ikke tenkte på å ta me meg franskboken hjem. SÅ teit. Men jaja, jeg får vel bare improvisere. Jeg håper den ikke blir vanskelig. Jeg skal gjøre det dødsbra i den norske delen hvert fall. Hahah.
Ja, også ska jeg slappe av, og se Gossip Girl, og alt det andre som går da, om det e noe aent som går. Det håpe jeg.
Vet dere om noen kjekke blogger jeg kan lese?
Jeg må forresten innrømme at jeg ikke makter og klare og holde meg fra å bite negler. Det e HELT umulig. men jeg skal klare det, jeg MÅ klare det. I dag beit jeg begge neglene til blods, det e jo sykt.
Jeg biter negler når:
1. Jeg ikke har noen ting å gjøre på (ikke får sove, kjeder meg)
2. Når jeg er nervøs
3. Når jeg ser på TV, film eller noe sånn
4. HADEBRA.
Jeg har mistet min Rosebud og er litt lei meg for det. akkurat når jeg begynte og bli så glad i den. Mine lepper har blitt tørre igjen. Det e ikke så kult. I natt så fikk jeg ikke sove, så i morgen er planen min og stå opp tidlig, sånn at døgnet ikke blir snudd, så skal jeg til byen, ordne noe julegavetull for så å dra til Vilde og gjøre julegavene mer ferdig. Jeg skal og se en fransk film, prøve og lese litt fransk, sånn at jeg kommer litt inni det. HERREGUD, at jeg ikke tenkte på å ta me meg franskboken hjem. SÅ teit. Men jaja, jeg får vel bare improvisere. Jeg håper den ikke blir vanskelig. Jeg skal gjøre det dødsbra i den norske delen hvert fall. Hahah.
Ja, også ska jeg slappe av, og se Gossip Girl, og alt det andre som går da, om det e noe aent som går. Det håpe jeg.
Vet dere om noen kjekke blogger jeg kan lese?
Jeg må forresten innrømme at jeg ikke makter og klare og holde meg fra å bite negler. Det e HELT umulig. men jeg skal klare det, jeg MÅ klare det. I dag beit jeg begge neglene til blods, det e jo sykt.
Jeg biter negler når:
1. Jeg ikke har noen ting å gjøre på (ikke får sove, kjeder meg)
2. Når jeg er nervøs
3. Når jeg ser på TV, film eller noe sånn
4. HADEBRA.
søndag, desember 07, 2008
2. Advent.
Nå har me faktisk kommet en uke ut i desember, og jeg har så vidt fått med meg "jul i Blåfjell". Men men, jeg får snart det me meg.
Uansett, i dag har jeg bestemt meg for å se og være skikkelig julete. Jeg skal ha på meg enten en rød kjole eller en rød strømpebukse, og bringe mest mulig stemning til meg selv og alle rundt meg. Ikke bare skal jeg se julete ut, jeg skal gjøre julete ting. Jeg skal rydde rommet mitt og se om jeg får pyntet det litt for anledningen. Jeg skal bake pepperkaker og kakemenn med mamma og sofie. Jeg skal ha juleverksted med Vilde, Mira og Maria, og lage alle de gavene jeg skal lage, og jeg vil se noe julete på tv. Får man det mer julete enn det? NEI.
Ellers denne uken har det skjedd masse, men egentlig og ganske lite. Jeg har som sagt hatt mye fri, lest Persepolis, sett avslutningen av 2008 seremoni som jeg ikke syntes var så veldig imponerende, jeg har spilt forestillinger, stresset med underholdning til ballet, og vært med venner.
Men akkurat nå skulle jeg aller helst ønske at jeg hadde en gøy bok og lese. Jeg var liksom kommet så godt i gang med Persepolis da den plutselig sluttet, og jeg måtte vende tilbake til Facebook. Dere skjønner at alle de seriene jeg følger med på på dataen har plutselig bestemt seg for å svikte meg. Da snakker jeg: 90210, One Tree Hill, og Lipstick jungle. Jeg følermeg forlatt av mine kulturelle behov. Så nå må jeg finne erstatninger. Jeg burde kanskje kjøpe en sesong til av Brothers and sisters, eller en lignende serie som kan roe ned gemyttene! Men, så har jeg heller ikke allverdens penger. Men jaja.
Dere får ha en julete 2. Advent da<3
JTM
Uansett, i dag har jeg bestemt meg for å se og være skikkelig julete. Jeg skal ha på meg enten en rød kjole eller en rød strømpebukse, og bringe mest mulig stemning til meg selv og alle rundt meg. Ikke bare skal jeg se julete ut, jeg skal gjøre julete ting. Jeg skal rydde rommet mitt og se om jeg får pyntet det litt for anledningen. Jeg skal bake pepperkaker og kakemenn med mamma og sofie. Jeg skal ha juleverksted med Vilde, Mira og Maria, og lage alle de gavene jeg skal lage, og jeg vil se noe julete på tv. Får man det mer julete enn det? NEI.
Ellers denne uken har det skjedd masse, men egentlig og ganske lite. Jeg har som sagt hatt mye fri, lest Persepolis, sett avslutningen av 2008 seremoni som jeg ikke syntes var så veldig imponerende, jeg har spilt forestillinger, stresset med underholdning til ballet, og vært med venner.
Men akkurat nå skulle jeg aller helst ønske at jeg hadde en gøy bok og lese. Jeg var liksom kommet så godt i gang med Persepolis da den plutselig sluttet, og jeg måtte vende tilbake til Facebook. Dere skjønner at alle de seriene jeg følger med på på dataen har plutselig bestemt seg for å svikte meg. Da snakker jeg: 90210, One Tree Hill, og Lipstick jungle. Jeg følermeg forlatt av mine kulturelle behov. Så nå må jeg finne erstatninger. Jeg burde kanskje kjøpe en sesong til av Brothers and sisters, eller en lignende serie som kan roe ned gemyttene! Men, så har jeg heller ikke allverdens penger. Men jaja.
Dere får ha en julete 2. Advent da<3
JTM
fredag, desember 05, 2008
Desember
Nå har jeg hatt en stille og herlig uke. Litt rart, jo roligere det er, jo mindre blogger jeg. Jeg tror det har noe med at jeg liker og blogge når jeg er stresset og vil ha ting ned på papiret, eller kanskje vil jeg føle meg produktiv.
Jeg har trent to ganger på Elixia denne uken, noe som gjør at jeg har det bedre med meg selv. Jeg har sett Lundehaugens forestilling, jeg har vært på Ikea og shoppe julegaver, og jeg har gjort noe på mandag som jeg ikke husker va er. JO, jeg var med Alexandra, ETTER jeg hadde vært og trent.
Da jeg gikk fra Elixia i går, så tok jeg opp en av de to bananene jeg hadde tatt med meg som energi til etterpå, for jeg skulle rett til Sandnes og se forestilling. Så da jeg så bananen tenkte jeg, æsj, den så ikke så god ut. Jeg er nemlig ganske kresen når det kommer til bananer, det samme gjelder klementiner, mandariner, appelsiner. Fordi disse, da særlig bananene har en slik merkelig konsistens som gjør at det er veldig lett for meg og mislike de. Den eneste grunnen til at jeg liker den er fordi at noen ganger klaffer både smak og konsistens og utseende. Som jeg sikkert har nevnt noen ganger før, har jeg det lett for å både brekke meg og bli kvalm. Jeg tror dette har hatt noe med å gjøre med min utrolig bilsyke, som bare har vendt meg til å være god til å spy.
Det har sine ulemper, skal jeg love dere.
Men uansett. For at jeg ikke skal spytte en mandarinbåt på bakken, hive en nesten-uspist banan bosset eller noe lignende så gjelder det at hele frukten samarbeider. Det dumme er at jeg på forhånd aldri vet hvordan den er. Selvsagt KAN en se det på skallet, om en er riktig dyktig, men selv for en erfaren pike som meg kan dette vise seg og bli feil. Som denne gangen.
Krav for at banan skal kunne spises:
1. Den må smake søtt, men ikke for søtt
2. Den må ikke være for myk og for søt
3. Den må være litt mer enn moden, ikke umoden.
4. Konsistensen skal ikke være for fast og seig
5. De små ekle "trådene" må ikke være for mye til stedet.
Så da jeg så på dene bananen som jeg kun hadde tatt med fordi Trening, helse og blabla, dvs gymboken min anbefalte det, så ut som en ikke-spisende banan ble jeg litt trist inni meg, men siden jeg var alene og hadde et fint sted og spytte den ut om den skulle vise seg og være ekkel hoppet jeg i det. Så da jeg smakte på bananen viste det seg at den var supergod, så det var veldig gøy.
Okei. Det var hele historien. Herre Fred( som mitt ffattigbarn liker og si) så meningsløst. Men det får heller være.
Bedre at jeg skriver meningsløst enn å ikke skrive i det hele tatt....
Jeg kan jo legge til krav for mandarinen.
1. Den kan ikke være søt
2. En skal ikke kjenne smaken av skallet
3. Den må ikke være tørr
4.Den må være sur.
5. Den må være perfekt.
Go natt<3
Jeg har trent to ganger på Elixia denne uken, noe som gjør at jeg har det bedre med meg selv. Jeg har sett Lundehaugens forestilling, jeg har vært på Ikea og shoppe julegaver, og jeg har gjort noe på mandag som jeg ikke husker va er. JO, jeg var med Alexandra, ETTER jeg hadde vært og trent.
Da jeg gikk fra Elixia i går, så tok jeg opp en av de to bananene jeg hadde tatt med meg som energi til etterpå, for jeg skulle rett til Sandnes og se forestilling. Så da jeg så bananen tenkte jeg, æsj, den så ikke så god ut. Jeg er nemlig ganske kresen når det kommer til bananer, det samme gjelder klementiner, mandariner, appelsiner. Fordi disse, da særlig bananene har en slik merkelig konsistens som gjør at det er veldig lett for meg og mislike de. Den eneste grunnen til at jeg liker den er fordi at noen ganger klaffer både smak og konsistens og utseende. Som jeg sikkert har nevnt noen ganger før, har jeg det lett for å både brekke meg og bli kvalm. Jeg tror dette har hatt noe med å gjøre med min utrolig bilsyke, som bare har vendt meg til å være god til å spy.
Det har sine ulemper, skal jeg love dere.
Men uansett. For at jeg ikke skal spytte en mandarinbåt på bakken, hive en nesten-uspist banan bosset eller noe lignende så gjelder det at hele frukten samarbeider. Det dumme er at jeg på forhånd aldri vet hvordan den er. Selvsagt KAN en se det på skallet, om en er riktig dyktig, men selv for en erfaren pike som meg kan dette vise seg og bli feil. Som denne gangen.
Krav for at banan skal kunne spises:
1. Den må smake søtt, men ikke for søtt
2. Den må ikke være for myk og for søt
3. Den må være litt mer enn moden, ikke umoden.
4. Konsistensen skal ikke være for fast og seig
5. De små ekle "trådene" må ikke være for mye til stedet.
Så da jeg så på dene bananen som jeg kun hadde tatt med fordi Trening, helse og blabla, dvs gymboken min anbefalte det, så ut som en ikke-spisende banan ble jeg litt trist inni meg, men siden jeg var alene og hadde et fint sted og spytte den ut om den skulle vise seg og være ekkel hoppet jeg i det. Så da jeg smakte på bananen viste det seg at den var supergod, så det var veldig gøy.
Okei. Det var hele historien. Herre Fred( som mitt ffattigbarn liker og si) så meningsløst. Men det får heller være.
Bedre at jeg skriver meningsløst enn å ikke skrive i det hele tatt....
Jeg kan jo legge til krav for mandarinen.
1. Den kan ikke være søt
2. En skal ikke kjenne smaken av skallet
3. Den må ikke være tørr
4.Den må være sur.
5. Den må være perfekt.
Go natt<3
Abonner på:
Innlegg (Atom)