søndag, august 17, 2008

jippi...

Beina mine føles som to slappe, tunge, seige ting.
De e hvertfall veldig vanskelige og løfte.

I morgen begynne skolen og jeg glede meg ikke en plass, slik jeg alltid pleier å gjøre.
Jeg har konkludert med at de vilt etterlengtede guttene jeg har bestemt skulle komme inn dette året, ikke levde opp til mine tanker, så jeg får vel heller senke min standard, eller begynne og lete et annet sted.
Neida, kjære gutter på Kongsgård. Jeg kjenner jo ikke alle.
Men jeg ser lite håp akkurat nå.

Skal ikke alle ting være klare til første skoledag? Penal, data, utstyr, ransel..
Vel penalet mitt heter det samme som det het i 8.klasse, bare med utallige blekkflekker rundt omkring, og med en passerspiss stikkende ut av sauemagen.
Min data er like rotete som alltid, og jeg hadde ingen planer om å rydde mappene. Men det fant jeg ut nå, var noe jeg kunne gjøre, etter jeg har sett film og spist noe usunt. Som is. Helst med skogsbær. Men vi har selvsagt ikke det...
Utstyret mitt. Det har jeg egentlig aldri sett noe til. Jeg liker bedre å låne av andre, slik som stakkars Ragnhild fikk erfare, da jeg satt foran henne.
Haha, jeg digget det den gangen jeg spurte for femtighundrede gang om å få låne naturfagsboken, og hun smilte og sa ja,men likevel: Kaja, koffor har du aldri bøker me på skolen?
Det var så morsomt.
Fordi, Ragnhild, du er en utrolig søt og hyggelig jente, og jeg har en følelse av at du av og til kan være litt sånn, hva er det det heter. Goddum, Nei! Dumsnill.
Ikke at du er dum, men du sier liksom alltid ja, så derfor tenkte jeg at jeg kunne spør deg. Men da du sa det, så skjønte jeg at jeg måtte ta me egne, og jeg gjorde hvertfall et forsøk på det etter at du sa det:D!
Og jeg likte at du sa det. Bare så du vet det.

Ranselene mine har det me å ryke, eller stinke. så nå har jeg kjøpt meg en veske.

Ellers. Så glede jeg meg til denne uken e over.

fredag, august 15, 2008

I dag

hadde me publikum.
Det va sinnsykt kjekt, og nå blir det gøy her!!

torsdag, august 14, 2008

Mitt rom

Sengen min er myk og stor, det er ganske deilig og bare legge seg i den.
Det er her jeg sitter som oftest når jeg er på dataen.
Før hatet jeg å sitte på rommet mitt, det jeg hadde før.
Men det skjønner jeg egentlig godt.
For det første så var det en blanding av blått og lilla, det var formet som en L bare med like lang nede del som oppedel.
Det var konstant rotete der, det er det for så vidt her og, men på en helt annen måte, og jeg har aldri likt meg så godt i øverste etasje, hvor Mamma alltid styrer på med klær og rydding, Pappa henger for det meste i sofaen nede, mens Sofie drar me seg venninner opp, eller tar radioen på full guffe på naborommet.
Jeg liker det nye rommet mye bedre. Her hører jeg aldri når de roper på meg. De gidder nesten aldri komme ned, og jeg får være i fred.
Jeg kan rote så mye jeg vil, fordi det ikke går utover de, og jeg har eget bad ( som ikke er så privat, det har nemlig en glassbyggesteinmur i stedet for vegg, som er ganske gjennomsiktig) der jeg kan synge og skrike høyt om morningen for meg selv. Det som kanskje er litt dumt er at ingen praktiske ting blir gjort, slik som skifting av lyspærer. Jeg tror jeg har tuslet rundt på et mørkt bad i flere uker nå, uten og gidde å si det til Pappa. Men her en dag da Pappa skulle henge opp min lysekrone, så skiftet han likegodt lysene og. Så nå er alt fint.
På rommet mitt har jeg verdens koseligste kamin, som Caroline foreslo jeg kunne bruke til sminkebord. Den er superkoselig rett og slett, og jeg håper jeg kan bruke den i vinter. Ellers er veggene beroligende, varme og hvite, og veggen jeg har hodet mot er det en gulltapet og mange snirkelsnurkler. Sengen er stor og halvferdig, det er en dobbeltseng som er myk og god, men alltid smulete. Egentlig er dobbeltsengen to enkeltsenger, slik at de glir i fra hverandre om jeg ligger på begge. Derfor ligger jeg bare i den ene, men jeg liker og legge viktige ting som veske, data, kamera og mobil i den andre. Og det er veldig greit når venninner overnatter.
Man skulle tro at skapet var stort nok for meg når man ser det. Det er et stort speilskap, men det er egentlig ikke så stort og litt vanskelig og holde ryddig.
Jeg digger at det har en hel side til bare kjoler, det trenger jeg!!
Men ellers så tyter det klær ut av den rett som det er.

I hjørnene av rommet står det kasser med gamle skoleting, bøker og minner. De skal jeg snart få ordnet.
Ting skjer her i huset, bare veldig sakte.
1 ting om gangen. Når man bare gjør småting hele tiden så slipper man aldri opp for noe og gjøre

Det var rommet mitt.

tirsdag, august 12, 2008

Skoleåret 08/09

Herregud.
Alt det jeg har gleda meg til neste år, e glemt.

Jeg vil ikke ha engelsk lenger, jeg får finne meg et aent fag.
Samfunnsøkonomi?
rettslære?

Den nye klassen er det kommet to nye jenter. SOM OM ME TRENGTE DET, selv om jeg e sikker på at de e snille de.
Og en gutt.

Jeg har ikke fått Anja i KK... og kommet i en grei nok klasse der, hvertfall, men jeg vurdere og skifte den og.

Jeg har heldigviiiis fått Randi i sosiologi, og det e grei klasse, men jeg e redd jeg vil bli litt usynlig, i og med at bl. a Eirik e der, og flere.

Jeg og Mira har som vanlig kommet i alle klasser sammen, noe som e ganske morsomt, i og med me har gått i samme klasse siden 1.
:)

SELVOM er jeg sur. Jeg gleder meg til p-matte<3

Confessions of a blonde girl

Ok.
Jeg har mine blonde stunder, jeg kan innrømme det.

I dag morges for eksempel skrudde noen på tven hos Elena, og plutselig var OL der.
Jeg tenkte det var reprise.
Men så tenkte jeg litt mer, og fant ut at OL i Beijing faktisk var dette året.
Jeg vet ikke hvordn jeg har klart å gå glipp av det, jeg har lest mye om alt styret rundt OL i beijing, og fikk til og me min mor til å bytte inn en shorts det stod Beijing på, fordi jeg syntes det var teit å støtte et land som bryter menneskerettighene.
I hvertfall hadde det at OL skulle arrangeres NÅ, i 2008 gått meg hus forbi, og ja.
Det var litt flaut.

Da jeg tilstod dette til Alexandra på Lundsneset i dag, så jeg at noen staute karer fikk en smule sjokk, og han ene smilte til meg og sa: Ja, det blir jo vinter-OL og dette året, har du fått me deg det?

Jeg gikk faktisk ikke på den, selv om jeg sa: "Hæ?", fordi jeg sa det fordi jeg ikke hørte va han sa før etter jeg hadde sagt HÆ, noe jeg gjør ganske ofte.


Ellers er jeg utrolig utslitt og orker ikke steke meg mat, selv om magen min rumler, brumler og grumler.

kyss, klapp og klems

mandag, august 11, 2008

JODELIHOHOO!

Hei hei

De fleste dagene mine går me til Eventyr i Landskap, og det e jammen kalde og travle dager og!
Ellers så begynne skolen om 8 dager.
HUTtttttttttttttttttttttttttttt

JAja.
JEg vil ikke skrive mer.
Håpe jeg ser deg ute på Lundsneset.

KZKZ

søndag, august 03, 2008

Andre August

I dag sto jeg opp klokken halv 4!
KLOKKEN HALV FIRE!
Jeg har aldri sovet så lenge før. Jeg trodde halv to var mye for meg.
Jeg er sjokkert.
Karine ringte, det var nemlig det som fikk meg til å våkne og lurte på om jeg kunne lage salat til kveldens grillfest hos Paulsen. Jeg var utrolig trøtt, og svarte ja, enda eg bare hadde en og en halv time på å rydde to rom (mitt nye og mitt gamle!), pakke ut fra USA, og lage salat og komme meg av gårde. i tillegg stelle meg og ta en dusj. Jeg fikk som vanlig bare gjort halvparten, og AC kom til unnsetning med salaten og kjøpte inn ingrediensene!

Vel, grillfesten var koselig, selv om det manglet en del ansikt. Men en dramatisk hendelse; jeg klarte og dunke vennskapssmykket til Oda og Marit ut av hånden til Monika slik at den havnet under den lave terrasen, som var et kronestykke fra Bosnia som hadde tatt en måned hos gullsmeden og kostet 180 kr vær, i tillegg til at Marit skulle dra snart til USA for et år!. Vel jeg fikk panikk og sprang panisk rundt huset for å finne en vei inn under plankene. Jeg fant en, men tanken på at det muligens kunne være rotter og andre ekle dyr under der hindret meg fra å hoppe ned, i tillegg til at jeg hadde på meg vanlige klær og det var veldig våt og råtten jord der. Monika, som er min andre sportye reddende engel kommanderte Paulsen opp på rommet for å finne klær til henne. Jeg sprang helt hysterisk rundt og lette etter mobil me lys, samtidig som vi prøvde og liste oss usett forbi Marit, Isabel og Oda som satt uvitende om dramatikken som fant sted der ute, inne på kjøkkenet! Monika fikk på seg noen klær, mitt hjerte banket som en kanins, og jeg sprang rundt etter vesken som utrolig nok lå der jeg hadde lagt den, selv om jeg sprang rundt å så etter den på badet og kjøkkenet, hvor jeg ikke hadde vært. Jeg la meg ned på terassegulvet og Monika satte i gang på sin ferd til det ekle rottereire under Paulsens hus! Paulsen er forresten vår EKStrener.
Det kom en rekke utbrudd, lyder (spyttelyder, klynk, skrik, hyl, vræl) og mye banning opp fra hullene mellom plankene, og uansett hvor nervøs jeg var, kunne jeg ikke annet enn å le. Heller ikke Karine, som stod spent og litt engstelig og så på. Monika begynte og spytte og harke rett før hun kom til plassen hvor vi håpte kronestykke lå, og sa det var en sperring i veien!!!
Jeg fikk enda mer hjertebank, men heldigvis brøt Monika sperringen av spindelvev og sand, og fikk tak i kronen!

JEG var så lettet! Vi sprang inn til Marit og fortalte alt som hadde skjedd og hun tok det (selvfølgelig) helt med ro, nå som det var trygt på plass i hennes veske.

Monika ble dratt gravskitten og sølete ut fra terrassen, og aldri før har jeg vært så glad for å ha henne på laget!!!!!!

Monika! WLU

Ellers er jeg ikke lenger trøtt og skal ut på Lundsneset i morgen og se på de kule kulissene til Eventyr i Landskap!

GO natt!

Xoxo
Kaja